Alette Busch Beyer (1726–1810)

Alette Busch Beyer var gårdeier og næringsdrivende i Trondheim. Hun var født inn i slekta Busch, og ble gift med handelsmann Otto Beyer (1711–1778). I Chr. Thaulows Personalhistorie for Trondhjem og omegn fra 1919 er det en frodig beskrivelse av henne: «Denne enke var det største Fruentimmer i Trondhjem saavel af Høide som af Korpulence, og siden hiin tid har ingen viist sig i saae stort Format». Fokuset her er på fysisk størrelse, men det er ingen tvil om at Alette Beyer også var en størrelse i byens næringsliv som en av Trondheims mektige kjøpmannsenker.

Hun var datter av auksjonsdirektør Marcus Busch (1692–1777) og Margrethe Bukhof. De fikk ti barn, hvorav to døde i ung alder. Da Alette var ni år gammel døde mora, og faren satt igjen alene med åtte unger. Etter fem år som enkemann fikk ungene ei stemor, Stinken Krenkel.

Den 18. januar 1758 ble Alette Busch gift med Otto Beyer fra Flensburg. Hun var 32 år gammel, mens han var en enkemann på 47. Det ble ingen barn i ekteskapet, og han hadde heller ikke barn fra sitt første ekteskap. De adopterte hennes brorsønn Otto Busch, som tok navnet Otto Beyer d.y. etter sin adoptivfar. Etter tjue års ekteskap ble hun enke, og hun arva da parter i Røros kobberverk, Selbu kobberverk og gården Halset på Byåsen. Som enke tok hun selv kontroll over forretningene, framfor å finne en mann til å bestyre dem slik mange enker gjorde. Først i 1801, som 74-åring, overdro hun eiendommene til adoptivsønnen.

Hun beholdt bygården hun bodde i, Dronningens gate 8. Der hadde hun i 1801 hele sju tjenere: Inger Schmidt var personlig oppvarter for henne, og tillegg var det ei husholderske, to tjenestejenter, en kusk, ein tjener og en gårdsgutt.

Alette Beyer ga flere store gaver til institusjoner i byen, blant annet 500 riksdaler til Trondhjems borgerlige Realskole og 2000 riksdaler til Domsognets friskole. Hun ga også en messehakel til Klæbu kirke.

Hennes fysiske størrelse er ikke til å komme bort fra, og da Otto Beyer d.y. fikk bygd ei stor brygge, Beyerbrygga, ble den på grunn av omfanget hetende «Madam Beyer» på folkemunne.

Alette Beyers veg på Halset fikk navn etter henne i 1957.

Litteratur og kilder

• Alette Busch Beyer i Historisk befolkningsregister.
• Mona, Marte: Berømte og gløymde trondheimskvinner. Utg. Samlaget. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket..