Alexander Brinchmann (1888–1978)
Alexander (Alex) Brinchmann (født 15. juni 1888 i Kristiania, død 18. april 1978) var lege og forfatter. Han virket som barnelege i hovedstaden i nesten 60 år, men er kanskje mest kjent som forfatter av romaner, skuespill og hørespill.
Familie
Alex Brinchmann var sønn av rektor Jacob Ludvig Hoffmann Brinchmann (1862–1931) og Henny Leth (f. 1863). Han var først gift, i 1914, med Nina Grønvold (1891-1924), deretter, i 1925, med Johanne Ringberg f. Frigast (f. 1885), og til sist, i 1944, med Gunvor Næss f. Thorkildsen (1897-1974). Han var far til blant andre skuespilleren Helen Brinchmann (1918-2016) og scene- og filminstruktøren Arild Brinchmann (1922-1986).
Liv og virke
Axel Brinchmann tok examen artium i 1906 og ble cand.med. i 1912. I 1922 ble han dr. med. på avhandlingen Om katalasereaksjonen i fæces. Han var godkjent som spesialist i barnesykdommer.
Brinchmann var turnuskandidat ved sykehus i Kristiania 1912-1913, og 1913-14 studerte han barnesykdommer ved Charité-sykehuset i Berlin. Han var assistent ved Hygienisk institutt ved universitetet i Kristiania fra 1915, og reservelege ved Rikshospitalets barneavdeling 1918-1921. Samtidig drev han privat legepraksis i Kristiania fra 1914, en praksis han hadde helt til 1972.
Brinchmann debuterte i 1927 som skjønnlitterær forfatter under psevdonymet Roy Roberts, med kriminalromanen Mysteriet Steegener. En detektivfortælling fra Oslo. I 1931 ga han ut romanen Deilig er jorden under eget navn. På 1930-tallet skrev utover i 1930-årene flere psykologiske romaner, blant dem Den rike mann (1937), og han skrev også flere skuespill, blant annet Karusell, som ble oppført på Nationaltheatret i 1940, og filmatisert som Den farlige leken i 1942. Hans siste utgivelse som Roy Roberts kom så sent som i 1971, Kiosken ved Grand. I 1968 utga han verket Norske forfattere i krig og fred. Den Norske forfatterforening 1940–1968 sammen med Sigurd Evensmo.
Brinchmann var formann i Den norske Forfatterforening 1941-1945. Fra 1943 var han også med i Hjemmefrontens kulturgruppe, men ble arrestert i januar 1945 og satt på Grini resten av krigen.
Han var også formann i Norges Kunstnerråd 1940-1945 og i Norske Dramatikeres Forbund 1938-1956.
Enkelte bosteder
Ved folketellingen for Flekkefjord for 1900 er Alex Brinchmann oppført sammen med foreldrene og fire søsken på adressen Trællebakken 324. Faren var i samme folketelling oppført som bestyrer ved Flekkefjord folke- og middelskole. Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Alex Brinchmann oppført som medicinsk student sammen med familien på adressen Fastings gate 2.
I adresseboka for Kristiania for 1927 er Alex Brinchmann oppført med barnelegepraksis på adressen Bygdøy allé 20, med Eckersbergs gate 14 som privatadresse. I adresseboka for Oslo for 1940 er Brinchmann oppført med praksis på adressen Løvenskiolds gate 11b, med Doktor Holms vei 3 som privatadresse. I adresseboka for Oslo 1970/71 er han oppført med samme praksisadresse, men med Fritzners gate 18b som privatadresse.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 20. april 1978 ble Alex Brinchmann beskrevet slik av forfatter og litteraturforsker Carl Fredrik Engelstad (utdrag):
| Å sette Alex Brinchmanns livsverk på en enkel formel, lar seg ikke gjøre. Dertil var han en for mangesidig personlighet. På en rekke områder ydet han det fremragende. For mange var han først og fremst legen – med dyp innsikt i barn og unge menneskers sinn. … Og så bredde i hans skjønn-litterære forfatterskap! Han begynte å skrive kriminalromaner, under psevdonymet Roy Roberts. Før ham hadde vel bare Sven Elvestad her til lands skrevet kriminalromaner på det nivå. … En nobel og rettlinjet karakter, en fin kunstner, åpen og varm i sitt vennskap, omsorgsfull for sine kollegers beste og en god trygg hånd rakt ut til dem som behøvde hans hjelp. Selv om han levde tilbaketrukket de siste årene, vil det merkes at plassen blir tom efter ham. | ||
Alex Brinchmann fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1952.
Brinchmann er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo sammen med sin tredje kone, Gunvor, og sønnen Arild.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1927.
- Adressebok for Oslo 1940.
- Adressebok for Oslo 1970/71.
- Aftenposten 14. juni 1958, intervju med Brinchmann ifm. Hans 70-årsdag.
- Aftenposten 20. april 1978, nekrolog over Brinchmann av Carl Fredrik Engelstad.
- Alexander Brinchmann i folketelling 1900 for Flekkefjord kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Alexander Brinchmann i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Hvem er Hvem 1973.
- Willy Dahl om Brinchmann i Norsk biografisk leksikon