Alfhild Bruvoll (1906–1978)
Alfhild Bruvoll (født Olsen 5. oktober 1906, død 7. februar 1978) var gardkjerring, husmor og fisker på en gård i Syltervika, øst på Varangerhalvøya i Finnmark.
Hun dro fra Lofoten som kokke på finnmarksfisket i 1932 og gjorde finnmarking av seg etter det. I 1939 gifta hun seg med fisker og bonde Andreas Ingbert Bruvoll.
Motstandskvinne
Sammen med ektemannen Andreas hjalp hun norske og russiske agenter under andre verdenskrig. Det starta i april 1942, en gang hun var aleine hjemme, siden mannen var på tvangsarbeid for tyskerne i Hamningberg. Da kom det to norske og en russisk agent og ønska å etablere en radiostasjon i ei fjellhule, bare noen hundre meter fra ekteparet Bruvolls hjem. Det var lederen for gruppa Sverre Søderstrøm som kom med de tre karene Gudvar Einar Rudolf Olsen fra Persfjord, Oskar Johnsen fra Kiberg og den russiske telegrafisten Volodnji, kalt Volodje i Norge. Hun hjalp dem med informasjon og mat. Hun tok faste turer ut til Hamningberg for å handle. Siden veien gikk langs fjæra forbi tyske stillinger, så fikk hun samla opplysninger om tyskernes festningsanlegg og kanonstillinger. Med ekteparets hjelp bygde Syltevik-agentene også opp en liten etterretningsgruppe som dekka området mellom Kiberg og Syltefjorden. Alfhild Bruvolls dekknavn var Cippora. Hun fortalte seinere at de ofte så tyske skip bli senka av russiske ubåter eller fly kun kort tid etter at meldinger om dem var sendt.
Noen måneder etter de tre første, dukka det opp ytterligere to partisanere i hula, så nå måtte hun ha fem mann i kosten. De to nyankomne var Ingolf Aspås og Ingvald Andreas Mikkelsen fra Arnøya. Det var utfordrende nok å ha tre, men nå var de altså blitt fem. Hun dreiv nærmest et partisanhotell til langt utpå høsten. De to siste blei plukka opp av en russisk ubåt og da fikk Alfhild en pistol i gave fra Mikkelsen.
På vårparten begynte tyskerne å forstå at det foregikk utstrakt agentvirksomhet i Finnmark, og Sipo og Abwehr trappa opp jakta på agenter. 15. juli 1943 fant de fram til stasjonen i Syltevika og hun fikk lurt seg opp i hula for å varsle, men fikk ikke kontakt. Så dro hun til et avtalt møtested, men heller ikke der var det noen. Da dro hun ut til mannens arbeidsplass for å hente ham. Men påskudd om at de hadde ei syk ku, dro de hjemover og dro opp i berget med utsikt over gården og hula. Tyskerne fant den og ekteparet innså at de måtte flykte. Så avliva de hunden sin og begynte vandring i fjellet, de bevega seg om natta og lå i ro i huler om dagen. Etter et par måneders tid på vandring, la de seg ned i egen slåttehytte ved Syltevikvannet. Marie Klævik fra Båtsfjord hjalp dem med mat og sa at de kunne få bo i hennes fjøs etter slåttonna. Så fikk de være der i elleve måneder, før de på ny måtte ut og vandre. I midten av september 1944 la de seg ned i sitt eget fjøs, men da tyskerne fikk Hitlers ordre av 28. oktober 1944 om den brente jords taktikk, flykta de på ny til fjells og kom ikke tilbake før landsdelen var frigjort.[1] Bruvoll skreiv dagbok under flukten, den såkalte Bruvold-Dagboka, som delvis er sitert i "Nordmannen" i 1945. [2]
Hans Kr. Eriksen, som intervjua henne til sin bok Partisanenes død, spurte henne:
| – Og mange utmerkelser og takkens ord er det blitt, Alfhild Bruvoll? | ||
Svaret kom kontant:
| Medaljer? Nei stakkar! Det blir nok ikke før æ e under torva. Vi kan være glad at vi berga livet. Skjønne du ikke det at vi var på den gale sida av Nordsjøen og Altanterhavet! | ||
Etter krigen blei hun skilt og i 1951 fikk hun herredsstyrets anbefaling på at hun fikk nytte sin krigsskadeserstatning til kjøp av Sigvart Eriksens eiendom i Persfjord.[4]
Referanser
- ↑ Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939–1945. Aschehoug, 2020, s. 211–212. ISBN 9788203267512. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Normanden (USA), torsdag 25. januar 1945, s. 7. Fargo, USA, 25.01.1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Eriksen, Hans Kr.: Partisanenes død. Tiden, 1972, s. 126. ISBN 8210007262, 8210007270. Digital versjon på Nettbiblioteket}}.
- ↑ Alfhild Bruvoll, Hamningsberg. Finnmarken, tirsdag 13. november 1951, s. 2. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Bruvold-Dagboka. Normanden (USA), torsdag 25. januar 1945, s. 7. Fargo, USA, 25.01.1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eriksen, Hans Kr.: Partisanenes død. Tiden, 1972, s. ISBN 8210007262, 8210007270. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fjørtoft, Kjell: Lille-Moskva : den glemte krigen. Gyldendal, 1983. ISBN 8205147256. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jakobsen, Willy m.fl.: I partisanenes land. Østhavet, torsdag 4. juli 2002, s. 7. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jensen, Alf: På flukt i over ett år. Finnmarken, lørdag 16. februar 1980, s. 13. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939–1945. Aschehoug, 2020, s. 211–212. ISBN 9788203267512. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lysing for Andreas Ingbert Bruvoll og Alfhild Olsen. Norsk Lysingsblad, lørdag 6. mai 1939, s. 1. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Olsen, Leif Erling: Etablering av etterretningsceller. Østhavet, onsdag 28. mai 2014, s. 14–15. Digital versjon på Nettbiblioteket.