Amund Olsen Strand

Amund Olsen Strand (født omkring 1791 på Kongsberg, dødsår ukjent) arbeidet som barn på Kongsberg sølvverk. Siden ble han skredderlærling og sjømann.

I folketellingen 1801 står Amund som ti år og foreldreløs. Han bor i hus «No. 1270» i Tislegårdgata, sammen med sin to år yngre bror Gulbrand. Begge har yrke "berganfarende" ved Sølvverket. Brødrene bor hos ekteparet Lovise Friederiksdatter og bergarbeider Niels Pedersen-Figenbom, og deres to sønner på to og tretten. Den eldste av dem er også berganfarende.

I 1794 ble det avholdt skifteforretning etter faren, Ole Nielsen Strand ("saa kaldet Gomsrud Kleven"). Moren, Sebilla Amundsdatter, lever da fortsatt, og Amund har, i tillegg til broren, to søstre. I 1800 er det skifteforretning etter moren. Familiens bosted oppgis da til "i den saa kaldede Kleven hiden for Gomsrud".

Kommunikantprotokollen for Kongsberg prestegjeld viser at Amund ble konfirmert i 1806. I juli samme år ble han, sammen med 72 andre gutter, sendt fra Kristiania og derfra med skip til København. Etter at Sølvverket på det meste (i 1770) hadde hatt over 4000 arbeidere, avtok tallet gradvis mot 1805, da verket ble lagt ned på grunn av økonomiske problemer. I 1799 var det blitt bestemt at sønner av sølvverksarbeidere kunne settes i lære hos håndverkere når de var 12 år. Det viste seg at håndverksmesterne i København gjerne ville ta gutter fra Kongsberg i lære.

Kildene forteller at Amund ble satt i skredderlære og skulle være lærling i fem år. Men mesteren hans ble satt i fengsel, slik at Amund måtte få en ny plass. Trolig var ikke skredderyrket det rette for Amund, han brøt av læren og gikk til sjøs. I juni 1812 fikk han utbetalt 20 riksdaler som bevis på at han var utlært sjømann.

Det var vel ikke dette livsløpet han tenkte seg da han som smågutt for første gangen «anfarte» ved gruva, men kanskje var Amund likevel blant de heldige. Mange av guttene som ble sendt til København fikk en vond skjebne. Noen var bare 11-12 år gamle da de forlot Kongsberg. Bare 15 av de 72 guttene som skulle bli skreddere, fullførte læretida. Noen rømte eller ble jagd fra læren fordi de var dovne eller fordi de var uærlige. Andre måtte slutte på grunn av svak helse.

Litteratur og kilder

• Basert på en artikkel av Olav Såtvedt på det nedlagte nettstedet historieboka.no
• Amund Olsen Strand i Historisk befolkningsregister
• Moen, Kristian: OBS! Sikre Dem billig hjelp -­ drengebørn kan erholdes fra bergstaden Kongsberg. I: Langs Lågen. Vol. 5. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket , s. 62-64.
• Såtvedt, Olav. Sølvberget. Utg. Gyldendal. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket .