Anders Christensen (1751–1821)
Anders Christensen (født ca 1751 i Meløy, død 1821 i Dønnes) var handelsmann, skipper og gjestgiver på Husby i Dønnes (nå Nesna).
Han var sønn av Berete Andersdatter fra Lovund og Christen Andersen (1690–1757), og født på gården Enga i Meløy. Faren stammet fra Benkestok-slekten, og var jekteskipper. Faren var en rik mann da han døde, og ble gravlagt under kirkegulvet slik storfolk ble. Det var imidlertid mange arven skulle deles på. Anders flyttet med broren Christen og moren til Tomeide på Tomma etter farens død. Øyvind Jenssen gir følgende beskrivelse av den unge Anders Christensen: «Han var farløs og slett ikke rik, men med bra aner å vise til og med pågangsmot, sjarm og talenter i rikt monn».[1]
Det finnes flere sagn og historier om Anders Christensen, han skal ha vært usedvanlig fysisk sterk, og hadde også en sterk «vilje til makt og velstand».[1]
I 1886 ble han gift med den 25 år eldre enken Gidsken Buschmann. Hun var enke etter handelsmannen Ebbe Christensen Moss som var den første med gjestgiverbevilling på Husby, og gjennom dette ekteskapet kom han til stor rikdom som han siden fikk til å vokse. Han hadde på det meste 4 jekter, og kjøpte også flere gårder etterhvert.
Gidsken døde i 1797, og i 1799 giftet han seg opp igjen med den 29 år yngre prestedatteren Anna Catharina Bernhoft. Det var 54 års aldersforskjell mellom hans første og andre kone. Jenssen skriver: «I sitt første ekteskap fikk han rikdommen, i sitt andre ekteskap fikk han sine barn – 4 sønner og 4 døtre».[1]
Anna Catharina drev handselsvirksomheten videre etter hans død, til sønnen Fredrik fikk overta i 1838.
Referanser
Kilder
- Jenssen, Øyvind. Nesna bygdebok. Utg. Nesna kommune. Nesna. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Anders Christensen i Historisk befolkningsregister
| Artikkelen Anders Christensen (1751–1821) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |