Anders Halvorsen Fane

Anders Halvorsen Fane (født 1624 på Nedre Egge i Lier, død 1710 på Østre Holstad i Ås) var bonde og treskjærer.

Han var eldste sønnen til Jøran Halvorsdatter og Halvor Tordsen. Han hadde tre brødre: Samuel, Ole og Guttorm.

Virke

Fane skal ha drevet med treskjæring og lignende arbeid, men det kan ikke vises til noen gjenstand han har laget. Etter sønnen Halvor finnes det derimot mange gjenstander.

Anders bygde et hus på Holstad som skal ha stått der fram til 1915. Det finnes også en trappestein der hans 3 bokstaver A. H. F er hugget inn.

Anders og sønnen Halvor var ivrige jegere, og de ble gjerne hentet hvis det skulle felles en bjørn eller en elg.

Kontakt med øvrigheten

Anders skal ha hatt et voldsomt temperament. Han var ikke redd for å legge seg ut med verken prest, fut eller offiserer. Etter en trette med Kristen Glenne i Kråkstad måtte Anders møte på tinget for å ha ristet og slått Kristens kone gul og blå. Da Anders møtte på tinget for han fram til fut og skriver og slo i bordet så blekket sprutet. Han ble også bøtelagt for manglende respekt for retten.

Han kom også i klammeri med presten i Kråkstad. Anders hadde lenge brukt gården vesle Haugland eller Tallaksrud-ødegården. Presten sa opp leilendingsavtalen. Anders sendte sin kone Gunhild til Kråkstad med landskylda og tre gjedder som gave til presten. Presten slapp henne ikke inn og sto og frøs på tunet, sier Anders under rettssaken mot presten. Anders fikk tak i en stakkars jente som het Kari og nettopp hadde mistet sin mor. En gammel skikk var at presten skulle ha ei ku ved gravferder. Denne skikken var nå ulovlig, men presten hadde krevd dette. Kari hadde bare 1 riksdaler, og så lite ville ikke presten ta imot. Når Anders fikk vite dette sa han: " Nå vil han fanden i vold ". Anders fikk med seg Kari til Kristiania hvor de skulle klage saken inn for bispen. Hvordan saken endte vet vi ikke.

I 1690 årene ble Holstad gård assignert oberst Følchersahm, og obersten kunne flytte inn på Holstad om han ville. Da Anders fikk høre om assigneringen, ble han rasende. Anders ropte ut at obersten måtte bare ikke prøve å trenge seg inn i hans hus. Jeg skal skyte ham det skal bli et hull i hodet på ham så du kan kjøre en rabbel igjennom. (En rabbel var stanga som var montert over grua som man hang grytene i). Jeg er en gammel mann og dø skal jeg likevel, det gjør meg ingenting om mitt hode skal springe for sverd. Det var livsfarlig å snakke slik om en høy offiser på denne tiden spesielt for en vanlig bonde.

Ved en tvistesak om arv gav han sin datter Viborg noen råd, noe hennes sakfører eller prokurator mente han ikke skulle gjøre, da han var så gammel at han gikk i barndommen. Da for Anders opp og forlangte skussmål av allmuen på tinget. Allmuen ga ham et rørende skussmål. Han kunne stå som et lys og en leder for all annen allmue og var både kristelig og fredsommelig i all sin ferd, både utenfor og på tinget, het det.

Kilder og litteratur

• Follominne. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Vik, Trygve. Ås bygdebok. Gårdshistorie. Utg. Ås Kommune. B2. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Vik, Trygve. Bakenfor gamle dager. Utg. (Erik Johansen, 1430 Ås). 1974. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Muntlig kilde: Alf Christophersen.