Andris B. Aase
Andreas Mathias Ingebrigt Aase, født 27. juni 1868 og døpt 11. oktober 1868, var maskinist i Ålesund og tobakksfabrikant i Harstad. Selv skrev han seg Andris B. (Berntsen) Aase. Han kom fra Åse, som er en stor gård med mange bruk i Ålesund kommune (like nordøst for fylkessykehuset).
Andris var gift med Amalie, født 7. november 1876 i Reithaug på Sula. Faren hennes er skolelærer Gabriel Kornelius Johansen og mora er Oline Martha Andersdatter Reithaug. En av fadderne til Amalie er Andreas Ellingsen som kom til Reithaug fra Herøy rundt 1850.
Andris og Amalie hadde barna: Bjarne Elias, født 14. mai 1903 i Ålesund og Martha, født 27. april 1909 i Harstad.
Foreldra til Andris er Bernt Aagnesen (1819-1883) og Johanne Olsdatter Åse. De satt på bruk nr. 4 på gården Åse og bruket er blitt hetende Berngarden. Johanne kom fra gården Kolvika. Kanskje er hun datter til Ole Jetmundsen som var den siste arrestforvalteren på fengselet i Kolvika.
Ville starte rutebilselskap
Den 17. februar 1902 leverte Andris B. Aase den første søknaden om automobilrute i Møre og Romsdal fylke. Den var formet slik:
«Undertegnede akter at gjøre Forsøk med at sætte igang en Automobil paa Strækningen Aalesund og Rødseth i Borgund. Jeg tør i den anledning ærbødigst tillate mig at ansøge den ærede Veibestyrelse om Tillatelse til at benytte Hovedveien til nævnte Befordringsmiddel, og, da jeg anser Foretagendet for den første tid at blive mindre lønsomt, at Tilladelsen, i Tilfælde, maatte gives mig for længere Tid f. eks. for 15 a 20 Aar med Adgang til at kjøre helt til Ørskog forsaavidt Veien gjennom Skodje og Ørskog maatte blive omlagt. Jeg skal forøvrigt oplyse, at jeg i Tilfælde agtede at anskaffe af de mæst tidsmæssige Maskiner, og da disse jo er forsynt med tykke Gummiringer om Hjulene, kan vel ingen synderlige beskadigelse af Veien finde Sted, hvad dog den ærede Veibestyrelse bedst vil faarstaa. Da et saadant Befordringsmiddel maa ansees som et Gode for distriktet uten at dette paa samme Tid risikerer noget, turde der kanske ogaa for den ærede veibestyrelse findes Grund til at give mig den omsøgte tilladelse som eneberettiget for mig, hvad jeg ogsaa vil ansøge om.»
Dessverre for Andres møtte han et byråkrati som langt fra var klar til å gi konsesjon for slike nymotens transportmidler. Han måtte, etter mye motbør, oppgi det hele på grunn av «... de strenge Lovparagrafer Byen utstedte for Automobilbefordring.», og det skulle gå lang tid før det kom noen bussrute i området.
Tobakksfabrikant og bygging av bygård
Andris kom til Harstad ca. 1905 og bygde i 1909 en staselig tre etasjes bygård i mur i krysset Hvedings gate/Asbjørn Selsbanes gate i Harstad sentrum og var eier av Nordlands Tobaksfabrik sammen med Henrik Philip Keul, født 12. september 1870 i Bergen, død i Harstad 23. august 1914. Han var av tysk avstamning, var utdannet i tobakksfaget og hadde familien med seg da han kom til Harstad. Kona het Elisabeth Johanne. Nordlands Tobaksfabrik er en av 12 tobakksfabrikker som har blitt etablert her i landet.
Da første verdenskrig kom i 1914 ble det etter hvert slutt på råstofftilgangen til fabrikken, og i 1916 solgte Aase gården til redaktør og utgiver av bladet Haalogaland, Rasmus L. Eide, og returnerte til Ålesund.
Etter at lokalene etter tobakksfabrikken var blitt ledige, kom det folk fra Stavanger og startet opp blikk- og emballasjefabrikk her. Disse produktene var beregnet på hermetikkproduksjonen i byen, der også det store Giæverfjøset var blitt ominnredet til hermetikkfabrikk. Redaktør Eide solgte gården videre allerede i 1917 til Harstad Telefonkompani, som flyttet stasjonen hit fra Hans Egedes gate 6 (Kaffebrenneriet) i Hvedings gate. I 1939 ble telefonkompaniet overtatt av Telegrafverket.
Kilder
- Konservator Jarle Sulebust, Åse, Ålesund.
- Bygdebok for Borgund og Giske, b. 2, side 436
- Bygdebok for Borgund og Giske, b. 3, side 86
- Norsk rutebilhistorie
- Nordlands Tobaksfabrik
- Folketellingen for Harstad 1910. (I Folketellingen er fødselsåret for Andris feilaktig oppgitt til 1863).
- Rønning, Haakon: Min barndoms by, side 76. Utgitt av Harstad Tidende 1988. ISBN 8299180104. (I denne kilden er det flere faktafeil som er rettet opp i denne artikkelen.)
- Over til Rutebil - Jubileumsboka til Norges Rutebileieres forbund, avd. Møre og Romsdal. 1965.