Anna Bugge Wicksell

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Anna Bugge-Wicksell)
Hopp til navigering Hopp til søk

Anna Bugge Wicksell, f. Anna Kristine Margrete Bugge (født 17. november 1862 i Eigersund kommune, død 19. februar 1928 i Stockholm) var jurist, diplomat og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av grunnleggerne av Kvindestemmeretsforeningen, og ble Sveriges første kvinnelig diplomat.

Slekt og familie

Hun var datter av telegrafinspektør og senere -direktør Jens Ulrik Ferdinand Bugge (1838–1906) og Anna Hermine Bugge (1840–1922). De var søskenbarn, og tilhørte slekta Bugge.

I 1889 ble hun samboer med den svenske professoren i sosialøkonomi Johan Gustaf Knut Wicksell (1851–1826), som var sønn av Johan Wicksell og Christina Catharina Glassel.

Liv

Hun vokste opp i Egersund, der faren var telegrafinspektør. I 1875, da Anna Bugge var tretten år gammel, ble faren telegrafdirektør, og de flytta til Christiania. I folketellinga det året finner vi familien i Thorvald Meyers gate 44. I

I hovedstaden begynte hun på Nissens pikeskole. I 1879 tok hun middelskoleeksamen, og i 1881 fullførte hun guvernantekurset, som var den høyeste utdanninga ei kvinne hadde tilgang til på det tidspunkt. På Nissens pikeskole ble hun kjent med blant annet Cecilie Thoresen, som i 1882 ble første norske kvinne som tok examen artium. Hun ble et eksempel for Bugge og andre kvinner som fortsatte å lese på egen hånd, og som arrangerte private artiumkurs. Bugge kunne i 1885 ta artium som privatist ved Kristiania katedralskole.

Høsten 1883 var Bugge med på å stifte diskusjonsklubben Skuld, som i 1884 ble ei kjernegruppe ved etableringa av Norsk Kvindesagsforening (NKF). Der ble det en splittelse året etter, og Anna Bugge var ei av de ti kvinnene som grunnla Kvindestemmeretsforeningen. I folketellinga 1885 finner vi henne som stud.phil., bosatt hos foreldrene i Holmboes gate 4. Hun forble medlem av NKF, og i 1888 ble hun valgt til leder der, bare 25 år gammel. Et viktig punkt for henne var å stoppe sedelighetsdebatten, som trua med å splitte foreninga. I stedet satte hun fokus på spørsmålet om økonomiske selvstendighet, som var en forutsetning for kvinners sosiale og politiske med- og sjølbestemmelse.

I 1887 tok hun examen philosophicum, og deretter begynte hun å studere jus. Det skulle ble mange avbrudd i studiene, så den juridiske embetseksamenen ble ikke avlagt før i 1911, ved Universitetet i Lund.

Våren 1889 takka hun nei til gjenvalg i NKF, og reiste til Paris. Før hun reiste hadde det oppstått et forhold til Knut Wicksell, og selv om hun formelt reiste som NKFs representant til en kongress i Paris, var den egentlige hensikten å inngå samboerskap med Wicksell. Den 15. juli 1889 inngikk de en samboerkontrakt, der de skulle ha full likestilling. Thomasine og Jonas Lie var med som vitner.

Omkring et år senere flytta paret til Sverige, der de møtte problemer som samboere. Ved Universitetet i Lund likte man ikke at en norsk borger var samboier med en svensk «samhällsomstörtare». Da hun hadde tatt embetseksamen i 1911 var Anna Bugge i stand til å forsørge seg sjøl, og da fikk hun innvilga svensk statsborgerskap.

I 1902 var hun medgrunnlegger av Landsföreningen för Kvinnans Politiska Rösträtt, og i 1904 var hun i den svenske delegasjonen ved stiftelsen av Den internasjonale Kvinnestemmerettsalliansen i Berlin. Hun ble senere styremedlem der, som en av få nordiske kvinner. I 1907 var hun med på å etablere Lunds Fredsförening, og i 1911 Svenska Fredsförbundet. I 1911 var hun også aktiv i valgkampen til fordel for Karl Staaff, som ble leder for en liberal regjering. Valgløftene om kvinnelig stemmerett ble nokså raskt glemt, og først i 1921 fikk Sverige stemmerett for kvinner.

I 1920 ble hun suppleant til og sakkyndig for den svenske delegasjonen til Folkeforbundet, og året etter ble hun medlem av Folkeforbundets permanente mandatkommisjon.

Kort tid før si død var Anna Bugge Wicksell i Norge for holde foredrag i Nobelsalen om skolespørsmål i mandatområdene, med blant annet Frithjof Nansen som tilhører.

I februar 1928 ble hun operert for kreft på Mörby lasarett i Stockholm, og hun døde kort tid etter av komplikasjoner etter operasjonen.

Litteratur og kilder