Thorvald Meyers gate
Thorvald Meyers gate på Grünerløkka i bydel Grünerløkka i Oslo går fra Biermanns gate til Trondheimsveien ved Nybrua over Akerselva.
Gata er oppkalt etter grosserer Thorvald Meyer (1818–1909). Etter at Meyer i 1861 hadde kjøpt den nordlige delen av Grünerløkka av Hans Fredrik Grüner, ble området nøye planlagt, og han bekostet samtidig opparbeiding av ei stor gate som gikk gjennom området. Gata fikk først navnet Gaden af 25. april 1861, men fikk navn etter Thorvald Meyer allerede i 1864.
Gata har, i likhet med parallellgata Markveien, laveste husnummer lengst fra sentrum, og er på den måten ulik nesten alle andre gater i byen. Thorvald Meyers gate er sammen med Markveien Grünerløkkas viktigste forretningsgate og har et bredt utvalg av butikker, kafeer og restauranter. Tre parker er anlagt i tilknytning til gata: Birkelunden, Olaf Ryes plass og Schous plass. Thorvald Meyers gate er ei travel trikkegate. Den første trikkelinja var hestesporveien som kom 18. mars 1878 og fulgte gata fra Nybrua til sporveiens stall i nr. 49. Året etter ble linja forlenget til Beierbrua. I nr. 49 var det vognhall, smie og stall for 50 hester. Stallen ble nedlagt i 1899, men huser i 2010 Sekkecentralen som har restaurert deler av anlegget. I 2010 går trikkelinjene 11, 12 og 13 gjennom store deler av Thorvald Meyers gate.
Et betydelig antall bygninger, særlig i området ved Birkelunden, ble freda i 2006. Dette ble gjort ikke bare på grunn av enkeltbygningene, men også for å ta vare på bymiljøet de utgjør.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1 (tidl.) |
1856 | Fabrikkbygning | Bygning for Foss Spinderi 1856 til 1880, deretter Den Norske Hesteskosømfabrik fra 1885 til 1926/1927, senere annen virksomhet til bygningen ble revet i 1960-åra til fordel for dagens OBOS-høyblokk, ref nr. 5 og friområdet ned mot elva. | 
|
| 2 | 1877 | Bryggeri | Ringnes bryggeri. | 
|
| 4 | 1877 | Bryggeri | Gjærhus tilhørende Ringnes bryggeri. | |
| 5 | 1966 | Høyblokk | Fossheim borettslag (OBOS), arkitekt Erik Eikrann. 159 leiligheter. |
|
| 7 | 1967 | Næringsbygg | Unikum, skjerma bedrift eid av Oslo kommune og Kirkens Bymisjon. | |
| 9 | 1967 | Næringsbygg | ||
| 11 | 1967 | Næringsbygg | ||
| 15 | omkr. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 17 | 1889-90 | Leiegård og fabrikkbygning for Thorvald Meyer | Arkitekt Ingvar Hjorth. | 
|
| 18 | 1894 | Bygård | ||
| 19 | 1889 | Bygård | Fire etasjes leiegård i pusset tegl, arkitekt Anselm Liljeström | 
|
| 20 | 1893 | Bygård | 
| |
| 23 | 1989 | Bygård | Femetasjers leiegård, oppført for Oslo Byfornyelse. Ark. Narud-Stokke-Wiig v/ Ole Wiig. Freda i 2006. | |
| 25 | 1889 | Bygård | Arkitekt Ingvar Hjorth. I bakgården arbeiderbolig oppført for Sagene Arbeiderboliger. Freda i 2006 | 
|
| 26 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Restauranten Sult og baren Tørst åpna her i 1998. Nå restauranten Mekong. Freda i 2006. | 
|
| 27 | 1888 | Bygård | Arkitekt Ingvar Hjorth. Freda i 2006. | 
|
| 28 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Freda i 2006. | 
|
| 29 | 1889 | Bygård | Arkitekt Ingvar Hjorth. | |
| 30 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
| 31 | 1892 | Kirke | Paulus kirke, sognekirke for området. Arkitekt Henrik Bull. Freda i 2006. | 
|
| 32 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Freda i 2006. | |
| 33 | 1891 | Bygård | Ark. Frithjof Aslesen. Freda i 2006. | |
| 34 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Grosserer Andreas Løvlie etablerte vin- og brennevinsforretning her i 1891. | |
| 35 | Bygård | Freda i 2006. | ||
| 36 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Freda i 2006. | |
| 37 | 2000-åra | Bygård | Fredet i 2006. Nybygg som står blant eldre gårder. Tidligere bygård revet i 1990-åra for å bygge eldreboliger, noe som ikke ble realisert. I bakre bakgård til tidligere gård lå et lompebakeri, og i framre bakgård en enkel garasje. | |
| 38 | 1876 | Brannstasjon/arrestbygning | Opprinnelig Grünerløkka brannstasjon og politistasjon. Nå Grünerløkka eldresenter. Arkitekt Jakob Wilhelm Nordan. | 
|
| 40 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Her hadde Oslo Folkerestauranter delkatesseutsalg. Kaféen Fru Hagen åpna her i 1996. | 
|
| 41 | Bygård | Fredet i 2006. | ||
| 42 | omkr. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 43 | omkr. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 44 | omkr. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 45 | omkr. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 46 | 1870-åra / 1914 | Forsamlingshus | Paulus menighetshus fra 1870-åra, bakbygning med tårn fra 1914. | 
|
| 47 | omkr. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 48 | omkr. 1875 | Bygård - 4 etasjer og to bygg (A + B). | Edvard Munch flyttet fra Pilestredet i Kristiania sentrum til den da relativt nyetablerte bydelen Grünerløkka og nyoppførte bygården i nr. 48 i 1875. | 
|
| 49 | 1877 / 1905 | Trikkestall | Oppr. stall, vognhall og verksted for Grünerløkklinjen (hestesporvogn). Arkitekt Henrik Thrap-Meyer. Senere Sekkecentralen. Restaurert i 1990-åra. | 
|
| 50 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Treetasjes murgård. Bakeri fra 1881 til 1950-åra. | 
|
| 51 | omkr. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 52 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Ved folketellingen i 1885 er Bertha Ræstad, senere skuespiller og broren Arnold Ræstad (1878–1945), utenriksminister 1921–1922, oppført på denne adressen. | 
|
| 53 | 1902 | Basarbygning | Bygning med fire basarboder, arkitekt Paul Kristensen. Tidligere Norsk Shoddyfabrik. Kullager på den store indre gårdsplassen. | 
|
| 54 | 1872 | Bygård | 
| |
| 55 | omkr. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 56 | 1870-åra | Kirke | Metodistkirken på Grünerløkka. | 
|
| 56B | Bygård | 
| ||
| 58 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
| 59 | omkr. 1880–1930-åra | Bygård | Halléngården. Ombygd for Thorleif Hallén 1931–1934, ark. Ole Sverre. Konfeksjonsbutikk til 2002. Interiøret freda 2004, fasade og forretningslokale freda 2008. Bygningen har forfalt siden 2002, og det har vært flere rettssaker omkring vernebestemmelsene (se artikkel om bygningen). | 
|
| 60 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
| 61 | omkr. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 62 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
| 63/65/67 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Treetasjes gård. Petrine Nielsens konfeksjons- og manufakturforretning holdt til her fra 1879. Petrines stormarked etablert 1967. | 
|
| 64 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
| 66 | omkr. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 69 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
| 70 | omkr. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 71 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
| 72 | 1911 | Fabrikkbygning | Oppr. R.E. Ottesen chokolade og konfektfabrik, kjøpt 1911 av Herkules Confektionsfabrikker og nybygg oppført. | 
|
| 73 | 1869 | Bygård | Påbygg fra 1935. | 
|
| 74 | 1911 | Fabrikkbygning | Oppført for Herkules Confektionsfabrikker. | |
| 75 | omkr. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 76B | 1918 | Fabrikkbygning | Oppført for Herkules Confektionsfabrikker. | |
| 77 | omkr. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 78A/B | 1896/1897 | Bygård | Oppført i pusset tegl i fem etasjer i nyrenessanse/nybarokk, ark: Carl Aaman | 
|
| 78C | 1896/1897 | Bygård | Oppført i pusset tegl i fem etasjer i nyrenessanse/nybarokk, ark: Carl Aaman | |
| 79 | omkr. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 81 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Harald R. Fadum Bageri & Husholdningsgshandel, etablert 1871.
1930: Bakermester Olaf Strand. Kjøpt av Oslo byfornyelse i 1981. |
|
| 83 | omkr. 1870–1900 | Bygård | 83A ligger ut mot gata. Det er to bakbygninger, nr. 83B og 88C. | 
|
| 85 | 1871–1878 | Bygård | Oppført for Christiania Arbeiderboliger, stiftet 1851. Oppr. 65 leiligheter på ett rom og kjøkken. Rehabilitert og leiligheter slått sammen til større enheter i første byfornyelsesprosjekt på Grünerløkka 1979–1981. | 
|
| 89 | omkr. 1870–1900 | Bygård | 
|
Galleri
Paulus menighetshus.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Inngang Ringnes Bryggeri fra 1877, Thorvald Meyers gate 2.Foto: As-Arne (2010).
Plantegning fra 1918 over Schous bryggeri.
Kilder
- Bradager.net sin side om Grünerløkkas gater
- Reidar Hansen (red., 1987) «Thorvald Meyers gate» – i: Oslo Byleksikon, 3. utg., s. 499 – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0228-7.