Anna Ovidia Dahl (1869–1964)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Ovidia Dahl.
Foto: Ukjent, faksimile fra Norske kvinders sanitetsforenings virke gjennem 25 aar (1921)

Anna Ovidia Dahl (født Svenddal 19. august 1869 i Sør-Odal, død 8. mai 1964 i Oslo) var lærerinne, organisasjonsmenneske og filantrop. Gjennom tretti år var hun formann i Oslo Sanitetsforening og i Oslo krets av Norske Kvinners Sanitetsforening. Hun tok også initiativ til å opprette Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus.

Familie

Foreldrene var Petra (f. 1849) Olaus Martin Svendal (f. 1841). I folketellingen for 1875 er faren bestyrer i handelsforeningen. Anna hadde tre søsken: Thorleif (f. 1867), Sigurd (f. 1875) og Dagny (f. 1879).

Anna giftet seg 3. november 1895 med Ingvard Haakon Nikolaisen (1867–1897) fra Tromsø, som var bestyrer ved Kongsberg private middelskole. Paret fikk i 1896 en sønn, Helge, som døde bare fem måneder gammel. To måneder etterpå døde også Ingvard.[1]

13. juli 1899 giftet Anna seg på nytt med høyesterettsadvokat Hans Stenblock Dahl (1842–1929). Han var enkemann og hadde tre barn fra første ekteskap. Familien var i folketellingen av 1900 bosatt i Frognerveien i Kristiania.

Anna Ovidia Dahl er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Organisasjonsarbeid

Anna Ovidia Dahl er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

Anna tok eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium i 1891.

Dahl var fra 1911 medlem i styret for Oslo Sanitetsforening, fra 1918 til 1940 som formann. Mellom 1918 og 1938 var hun også formann i Oslo krets av Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.), der sanitetsforeninger fra sju fylker var med. Hun var også med i hovedstyret til N.K.S. 1918–39.

Mellom 1917 og 1921 var Dahl medlem av Statens prisdirektorat og i 1922 av Statens boligkommisjon for standardisering. Hun var også med i Oslo skolestyre 1923–25.

Revmatismesykehuset

Etter å ha hørt Andreas Tanbergs foredrag om revmatisme under landsmøtet til N.K.S. i 1929, skal Dahl ha blitt så sterkt berørt at hun raskt begynte å undersøke mulighetene for å bygge et revmatismesykehus. Hun engasjerte sanitetskvinner over hele landet, og i 1938 sto Oslo Revmatismesykehus, som det første av sitt slag i Norden, klart til å ta i mot pasienter.

Utmerkelser

  • 1939: Ridder av St. Olavsorden "for fortjenstfullt virke for folkehelsen, særlig ved opprettelsen av Revmatismesykehuset".[2]
  • N.K.S. æresmerke

Fotnoter

  1. Studenterne fra 1887. Kristiania. 1912. Digital versjonNettbiblioteket, s. 211-212
  2. Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947: s. 478

Kilder og litteratur