Annie Skau Berntsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Annie Skau Berntsen.
Foto: Faksimile fra Norsk misjonsleksikon (1967)

Annie Margaret Skau Berntsen (født 29. mai 1911 i Kristiania, død 26. november 1992 i Horten var misjonær i Kina og Hongkong, og gjorde etter den kommunistiske revolusjonen en stor innsats for kinesiske flyktninger.

Slekt og familie

Hun var datter av verftsarbeider Johan Fredrik Skau (1887–1975) og Marie Ingeborg Halvorsen (1890–1966). Justisminister Bjørn Skau (1929–2007) og fagforeningsleder Leif Skau (1916–1992) var hennes brødre.

I 1966 ble hun gift med Reidar Owren Berntsen (1899–1990).

Liv og virke

Hun utdanna seg først som sykepleier, og arbeida på Ullevål sykehus i Oslo og på Dikemark sykehus i Asker.

I 1938 ble hun misjonær for Det Norske Misjonsforbund. Den 23. desember 1938 ankom hun provinsen Shaanxi i det nordlige Kina. På grunn av krigen mellom Kina og Japan måtte hun reise via Hanoi i Vietnam, og reisa til to måneder. Den 190 cm høye kvinna vakte oppsikt i Kina. Hun fikk et godt forhold til lokalbefolkninga, og ble værende i Kina gjennom andre verdenskrig. Først i 1945 reiste hun hjem til Norge, men allerede i 1946 vendte hun tilbake til Kina. Ettersom Mao Zedongs styrker tok kontroll over stadig større deler av landet ble det vanskeligere å drive misjonsarbeid. Da Folkerepublikken Kina ble oppretta i 1949 ble Annie Skau Berntsen arrestert. Hun ble løslatt etter en tid, men i 1950 ble hun fengsla igjen. Dette førte til at hun i 1951 måtte forlate landet.

I 1952 begynte hun å arbeide blant kinesiske flyktninger i Hongkong. Der var hun blant annet med på å stifte Håpets Havn, som var et tuberkulosesykehus.

I 1963 ble hun ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I 1979 mottok hun Order of the British Empire (OBE) for sin innsats i den daværende britiske kronkolonien Hongkong.

Selv om Berntsen var kjent og beundra i misjonskretser, var hun ukjent for mange nordmenn helt til 1985, da Harald Tusberg portretterte henne i programmet Dette er ditt liv. Året etter ga hun ut boka Min kinesiske dagbok, og i 1988 kom Min fars datter : fra ørkenslette til kildevang. I 2014 ble hun plassert på 89. plass da VG pekte ut de 100 viktigste nordmenn i perioden 1814–2014.

Litteratur og kilder