Arne Odd Johnsen
Arne Odd Johnsen (født 3. desember 1909 i Asker, død 9. juli 1985 i Oslo) var historiker (dr. philos) med to ulike historiske fagområder som spesialfelt, middelalderstudier og nyere økonomisk historie. Han var statsstipendiat fra 1958 for å drive historisk forskning.
Familie
Arne Odd Johnsen var sønn av historie-professor Oscar Albert Johnsen (1876–1954) og Anna Evine Tollefsen (1877–1944), og ble gift i 1952 med interiørarkitekt Birgitte Christine Paus (1915–1992).
Liv og virke
Arne Odd Johnsen tok examen artium i 1928, og studerte deretter filologi i Oslo. Han ble mag.art. i 1936 i historie med norsk og fransk som bifag. 1937–1939 hadde han studieopphold i Paris, ved École des Chartes, Sorbonne og Collège de France. Der studerte han middelalderhistorie og historiske hjelpevitenskaper.
Johnsen var universitetsstipendiat i historie 1939–1944 og ble dr. philos. i 1946. Han foretok arkivundersøkelser og drev studier i Frankrike, Storbritannia, Danmark og Sverige på 1940- og 1950-tallet. 1953-1954 hadde han forskerstipend ved Princeton University og University of Minnesota i USA, og i 1968 gjesteforeleste han ved University of St. Andrews i Skottland.
Johnsen var foreleser ved Universitetet i Oslo 1947–1948 og vikarierte der 1952–1953 (for professor Jacob S. Worm-Müller). 1951–1958 arbeidet han som sivilhistoriker ved Forsvarets krigshistoriske avdeling. I 1958 ble Johnsen utnevnt til statsstipendiat for å drive historisk forskning. Fra 1962 hadde han status som professor.
Johnsen var tilknyttet Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt på 1960-tallet og begynnelsen av 1970-årene. Der tok han i 1962 initiativet til å fortsette arbeidet med Regesta Norvegica, et registerverk over norske middelalderdokumenter. Mellom 1966 og 1972 arbeidet han med bind 5 i serien Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede.
Johnsens virke som historiker kan sies å være knyttet til to ulike hovedområder, middelalderstudier og nyere økonomisk historie, selv om han også var involvert i annen historisk forskning, som krigshistorie. Hans magisteravhandling tok for seg Tønsbergs økonomiske historie etter 1814, og han skrev også andre bidrag til historien om norske byers økononomiske utvikling. Han leverte dessuten viktige bidrag til den moderne hvalfangstens historie.
Det er likevel slik at Johnsen kanskje er mest kjent innen historiemiljøet for sin middelalderforskning med fokus på kirkens rolle som siviliserende element i norsk samfunnsutvikling. Doktoravhandlingens hans hadde tittelen Studier vedrørende kardinal Nicolaus Brekespears legasjon til Norden, der han behandlet opprettelsen av den norske kirkeprovins 1152/53.
Johnsen var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1949 og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1953.
Ettermæle
I sin artikkel om Arne Odd Johnsen i Norsk biografisk leksikon gir Gunnar I. Pettersen denne beskrivelsen av ham (utdrag):
| Johnsens oppfatninger møtte kritikk, som særlig har gått ut på at han ser kirkens innsats isolert fra andre drivkrefter i samfunnsutviklingen, ikke minst kongedømmet. Også i sitt syn på metoder i middelalderforskningen, der han la hovedvekten på studiet av europeiske impulser, møtte han motstand. Men den prinsipielle debatten hans hovedarbeider utløste, har vært til gagn for norsk historieforskning. Arne Odd Johnsen hadde sin styrke som nitid kildegransker, og dette ble hans viktigste arbeidsfelt etter at han fra 1960-årene av helsemessige årsaker måtte gi avkall på de store formater. | ||
Arne Odd Johnsen er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum. Tittelen dr. philos. er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Pettersen, Gunnar I.: Arne Odd Johnsen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 20. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Arne_Odd_Johnsen
- Studentene fra 1928. 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «70 år». Asker og Bærums budstikke 1979.11.30. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Arne Odd Johnsen i folketellingen for Kristiania for 1910
- Arne Odd Johnsen i Historisk befolkningsregister.