Asbjørn Krogtoft

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
En 17 år gammel Krogtoft bak, i midten, med 1–2–6 i forbindelse med en konsert i Bodin leir.
Foto: Leif Østensen/Nordlandsmuseet (1965).

Asbjørn Krogtoft, også kjent under kunstnernavnet ASA (født 13. august 1948 i , fra 1959 oppvokst i Bodø) er en sanger, komponist, gitarist og musikkprodusent. Han var særlig aktiv på 1960- og 70-tallet som en av de mest markante norske artister som debuterte på denne tiden. Han var frontfigur i gruppene 1–2–6 (1964–1967) og Taboo (1968).

1–2–6

Krogtoft sto her bak «Graveyard Paradise», en av de mest populære og anerkjente komposisjoner innen norsk pop/rock.[1] Han var frontfigur i gruppene 1–2–6 (1964–1967) og Taboo (1968). Etter Taboo fortsatte han platekarrieren som soloartist, og fikk stor suksess med singelen «Rekkene» i 1969.[1] I 1970 begynte han på Narvik tekniske skole.

«Graveyard Paradise»

«Graveyard Paradise» vakte oppsikt da den ble gitt ut i mai 1967, både det internasjonale preget, den fengende melodien og den avanserte teksten. For mange var det uventet at en 18/19-årlig kunne skrive en så moden og avansert tekst, som minnet om Bob Dylan. Krogtoft sa selv i intervju med NRK i 2004 at han i måten å uttrykke seg på var inspirert av Georg Johannesen, Stein Mehren, Per Bronken, Olav Angell og Jan Erik Vold.[2]

Sangens skarpe politiske brodd innebar også et brudd med det daværende, ofte noe enkle underholdningspreget på den norske populærmusikken.

«Graveyard Paradise» ble i 1982 kåret av leserne til Dagbladet kåret til tidenes nest beste norske melodi, bare slått av Alf Prøysens «Du ska få en dag i mårå» - begge riktignok med 12,5 prosent av stemmene.[3]

Annet

Etter uteksaminering fra Narvik i 1973 flyttet han til Trondheim, hvor han tok høyskoleutdannelse i elektronikk og akustikk, uteksaminsert i 1977. Han spilte samtidig i forskjellige band. I 1976 flyttet han til Oslo og etterfulgte i 1977 Jahn Teigen som vokalist i Popol Ace, og laget albumet Curly Sounds med dem dette året. Deretter ble han fast lydtekniker i Talent Studio, hvor han jobbet som produsent og låtskriver for en rekke artister, deriblant Lillian Askeland.[1]

Han laget melodi til diktet «Tone fra Tigerstaden» av Hans Aleksander Hansen, innspilt av blant andre Rolf Søder, og denne ble i 1978 kåret til beste oslovise.[4]

I 1980 flyttet han tilbake til Bodø[1] hvor han ledet Avideo studio fram til 1983 da han trakk seg tilbake fra å være heltidsarbeid innen musikken og ble ansatt i Televerket i Bodø.

1990-tallet

Helt borte fra musikken ble han ikke, da han i 1990-1991 deltok i en gjenforening av 1-2-6 hvor de spilte inn fem sanger, herunder en nyinnspilling av «Graveyard Paradise» med undertittelen «Edens kirkegård» og denne innspillingen hadde både norsk og engelsk tekst og ble utgitt som single i 1990. Baksiden var «Våren –65», der ASA gjenfortalte historien om de fire ungguttene fra Bodø som satset alt for musikken. Fire av disse fem innspillingene som det gjenforente 1-2-6 gjorde ble gitt ut på samlealbumet One Two Six, utgitt i 1995 i anledning 30-årsjubileet for dannelsen av 1-2-6. Foruten deres eneste LP Curtains Falling, inneholder CD-en gruppas singelplater, flere tidligere uutgitte spor og fire låter av Taboo.

2000-tallet

I 2007 ga han ut EP-en TerraPi under pseudonymet «asanova.no». I januar 2008 spilte han sammen med Taboo i Bodø, Fauske og Mo i Rana med et repertoar bestående av både gamle og nye låter signert såvel Willy Andersen som Asa selv. Året etter gikk gruppa i Hønsehuset Lydstudio i Bodø og spilte inn 11 låter, blant annet «Antarctica». CD-en fikk navnet Reborn og ble utgitt 29. januar 2010. Han spilte på popgallaen med 60- og 70-tallsartister i Telenor Arena i 2015.

For sin innsats innen norsk musikk ble han 31. mai 2021 tildelt Rolf Gammleng-prisen for 2021 i kategorien musiker.[5]

Band

  • 1–2–6 (1964–1967)
  • Taboo (1968)
  • Lasa
  • Popul Ace (1977)
  • Strikk

Soloalbum

  • August og våren (samlealbum 1970)
  • Utopia (1970)
  • Mosaikk (1971)
  • Brocade (1975)
  • Graveyard Paradise (samlealbum 1980)
  • Snu Pulken (1983)
  • TerraPi (2007)

Referanser