Per Bronken

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Bronken fotografert i 1968.
Foto: Ukjent/Dagbladet/Norsk Folkemuseum.

Per Kain Bronken (født 13. mars 1935 i Tromsø, død 4. oktober 2002 i Oslo) var  skuespiller, sceneinstruktør og forfatter, kanskje mest kjent for sitt mangeårige virke som instruktør i Fjernsynsteatret

Familie

Per Bronken var sønn av kjøpmann Alfred Sivertsen (1876–1960) og sykepleier Ingeborg Bronken (1891–1968). Han ble gift i 1962 med skuespiller Monna Tandberg (f. 1939), ekteskapet oppløst i 1971, deretter, i 1974, med skuespiller Marie Louise Tank (f. 1949), datter av advokat Yngvar Tank (1915-1974) og bibliotekar Frida Bjørg Østbye (1914-1988).

Liv og virke

Per Bronken tok examen artium i 1953. Han gikk på Statens teaterskole 1954–1957 og ved London Academy of Music and Dramatic Art 1960–1961. 

Bronken debuterte som forfatter  med diktsamlingen Kom drikk også mitt blod (1955). Den ble fulgt av  tre diktsamlinger og romanen Avbrutt karneval, før han begynte å arbeide som skuespiller og senere som instruktør. I 1979 gjenopptok han forfatterskapet.

Bronkens skuespillerdebut kom i 1957, i rollen som Jim i Glassmenasjeriet av Tennesse Williams. Han var skuespiller ved Riksteatret 1957-1960 og i Fjernsynsteatret 1961-1962. Fra 1962 var han sceneinstruktør i Fjernsynsteatret, men hadde også regioppgaver på Nationaltheatret, hvor han var  fast ansatt som instruktør 1967-1969. I denne perioden hadde han også regioppgaver ved andre teatre. 

Fra 1969 var Bronken instruktør i Fjernsynsteatret (senere NRK Drama). Han satte opp store oppsetninger av klassisk og moderne dramatikk, og var dermed med på å etablerte fjernsynsteater som en egen sjanger i Norge. Noen av de mest populære produksjonene var basert på sentrale litterære verk, blant annet Benoni og Rosa etter Knut Hamsuns romaner (1976) og Jenny etter Sigrid Undsets roman (1983).  Blant Bronkens siste regi-oppgaver for NRK var deler av serien Vestavind (1996-1997), bygd på bidrag fra flere samtidsforfattere.

Blant Bronkens interesser var dødsannonser og nekrologer, som han samlet på og utga en bok om (Aldri vi deg glemme vil, 1996).

Ettermæle

Per Bronken er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2022)

I en nekrolog over Per Bronken i Aftenposten 18. oktober 2002, av daværende dramasjef Hans Rossiné i NRK på vegne av kolleger, ble han beskrevet slik (utdrag):

Per Bronken etterlater seg en merittliste med verker både i bilder og ord som imponerer. Som sentral fjernsynsregissør gjennom mange år, ikke minst i Fjernsynsteatrets glansperiode, levendegjorde han fortellinger som bidro til vår norske selvforståelse. ... Per Bronken var på sett og vis også selv en Hamsun-figur, der han vandret på sine daglige turer i Frognerparken med sin store hatt, to kongepudler og et alltid iakttagende blikk. Hamsunsk også på det indre plan med sin underfulle ironi, sitt fargerike temperament og et anker trygt festet i en annen tid.

Per Bronken er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder