Aslak Bolts bibel

Aslak Bolts bibel er den eneste håndskrevne Bibelen fra middelalderen som er bevart i Norge; ellers har vi bare mindre fragmenter. Den ble laget omkring midten av 1200-tallet, trolig av kommersielle skriver. Stilen peker mot Paris. Hvordan den havna i Norge vet vi ikke, men første gang den nevnes er i 1428, samme år som Aslak Bolt ble utnevnt til erkebiskop av Nidaros. Boka befinner seg i dag på Deichman, der den er bibliotekets mest dyrebare klenodium. Den regnes også som et av de aller vakreste middelalderhåndskriftene som er bevart i Norge.

Boka

Teksten følger den latinske standardbibelen, Vulgata. Den er 26 cm høy, 17 cm bred og 8 cm tykk. Materialet er pergament av kalveskinn. Teksten er skrevet for hånd over to spalter, med over 70 forseggjorte initialer. Det er brukt blått, rødt, rosa og grått i illuminasjonene, og i tillegg er det påført bladgull.

Permene er ikke bevart, men ellers er boka i svært god stand. Den ble bundet inn på nytt på 1700-tallet.

Historie

Det finnes et testamente datert 18. februar 1381, der korsbroderen Ogmund Olavsson ga en bibel til domkapitlet. I og med at bibler var svært kostbare kan det dreie seg om denne, men vi kan ikke vite noe sikkert om det. Det eneste som står i testamentet er setningen «lægger ek þær til æina bibliam», altså «jeg legger der [i det som skal til domkapitlet] til en bibel», med den blanding av norrønt og latin som ofte kjennetegner tekster skrevet av geistlige i denne perioden.

Første gang vi hører om denne spesifikke boka er som nevnt da Aslak Bolt ble erkebiskop i 1428. Han hadde med seg sin private boksamling, og likte denne bibelen så godt at han bytta den til seg mot to andre bøker. Navnet på bibelen henger altså sammen med at han eide den. Byttehandelen er dokumentert gjennom en innskrift i bibelen, og det går fram at det han ga tilbake var en annen, mindre forseggjort bibel og et dekret.

Etter at Aslak Bolt døde i 1450 er det sannsynlig at bibelen ble levert tilbake til domkapitlet. Den forsvinner så ut av soga. Det finnes oversikter over domkapitlets bøker fra 1500-tallet, og der er den ikke nevnt. En rimelig teori er at den ble gjemt i forbindelse med reformasjonen, av frykt for at den skulle bli tatt og sendt til København eller at den skulle bli ødelagt.

At den ble gjemt med vilje er en teori som styrkes av funnstedet. Det var magister Hans Schanke som fant den i 1710, i et hull i nordveggen i Nidarosdomen. Permene var da ødelagt, og magister Schanke fikk den innbundet på nytt. Etter hans død arva sønnen John Schanke den, og han ga den videre til biskop Fredrik Nannestad. Biskopen døde 11. august 1774, og under en auksjon over dødsboet ble bibelen kjøpt av Carl Deichman for 43 riksdaler. Han testamenterte samlinga si til Christiania by, og i 1785 ble boka med inn i samlinga til Deichmanske bibliotek, nå Deichman.

Postverket ga i 1977 ut tre frimerker med miniatyrer fra Aslak Bolts bibel, mens Olavsbibelen som ble gitt ut av Det norske Bibelselskap i 1991 har brukt 44 motiver fra den.

Hans Johan Sagrusten ga i 2017 ut boka Den skjulte skatten : historien om Aslak Bolts bibel.

Litteratur og kilder

• Aslak Bolts bibel på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Dybdahl, Audun: Nidaros Domkirkes og geistlighets kostbarheter : belyst ved 17 skriftlige kilder 1307-1577 med oversettelser og kommentarer. Utg. Tapir. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Munthe, Wilhelm: De norske Bibliotekers Historie. 1920. Digital versjon på Nettbiblioteket.