Aslaug Pedersen (1913–1967)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Falstadsenterets postkortserie 2025, der ett av kortene er via motstandskvinnen Aslaug Monsen

]]

Falstadsenterets postkortserie 2025, der ett av kortene er via motstandskvinnen Aslaug Monsen. Tekstside med QR-kode.

Aslaug Oliva Pedersen født Monsen, 26. oktober 1913 i Lurøy i Nordland, død 24. januar 1967 i Brønnøy. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne og blei arrestert og satt på Falstad fangeleirEkne i daværende Skogn kommune i Trøndelag.

Motstandskvinne

Aslaug Monsen, opprinnelig fra Selnes i Lurøy, kom til Trondheim på 1930-tallet. Hun satt i fangenskap på Falstad i åra 1942–1944. I et avisintervju fra 1945 gir hun noen skildringer fra fangenskapet:

"Ørefiker smalt det stadig hvis vaktmesterinnen, fru Partenheimer, også kalt tante Pose, var i dårlig humør. Hun gjorde hva hun kunne for å sette splid mellom oss, men det lyktes ikke. En gang befalte hun en sykesøster fra Levanger å sette seg ned i vaskekjelleren og notere hva vi sa, angi oss med andre ord. Sykesøsteren nektet og så ble det mørkecelle 2-3 netter for henne. Det var som regel straffen, og så brev og pakkeforbud."

[1]

Aslaug gifta seg i 1951 med Ole Pedersen, bosatt i Lurøy.

Kvinnelige Falstad-fanger

Falstadsenteret har laga en postkortserie i forbindelse med Trøndelag teaters oppsetning «Drontheim» i 2025, der spørsmålet som stilles er – Hvorfor glemte De kvinnenes innsats? Falstadsenteret skriver på kortene om de kvinnelige Falstadfangene:

215 kvinner satt fengslet i Falstad fangeleirEkne i perioden 1942 til 1945. Mange av dem var politiske fanger, arrestert for spionasje, sabotasje, smugling eller annet motstandsarbeid. Andre var arrestert for å a hatt ulovlig kontakt med krigsfanger, for å ha hjulpet desertører og engelske agenter, eller ytt annen hjelp til fiender av okkupasjonsmakta. Noen var tatt for å ha forsøkt å flykte eller ulovlig krysse grensen til Sverige. Flere var også arrestert som gisler for familiemedlemmer.

Referanser

  1. Årbok Levanger historielag 2013, s.200. ISSN 0803-1975. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker