Astrid Olavsdotter

Astrid Olavsdotter var gift med kong Olav Haraldsson den Hellige (995–1030), og hun var datter av svenskekongen Olof Eriksson Skötkonung og frilla Edla. Som enkedronning fikk hun betydelig innflytelse da den mindreårige stesønnen Magnus den gode ble konge i 1035.

Lite er kjent om hennes barndom, bortsett fra at hun skal ha vokst opp som fosterdatter til en stormanni Västergotland. Snorre Sturlasson forteller at hun ble gift med Olav Haraldsson i 1019; i hvert fall ble de gift tidlig i hans tid som konge. Ekteskapet skal ha vært del av en fredsslutning mellom Olav Haraldsson og Olof Skötkonung. Egentlig skulle Olav ha gifta seg med hennes halvsøster Ingegerd, som var ektefødt datter av Olof. Men hun ble i stedet gift med fyrst Jaroslav av Kijev-Novgorod. Astrid skal ifølge en tidlig saga sjøl ha tatt initiativet til å gifte seg med Olav, mens Snorre plasserer henne mer i bakgrunnen av et større politisk spill.

I 1028 måtte Olav rømme fra Norge. Astrid ble med til Sverige, men fulgte ham ikke videre til Russland. Neste gang hun opptrer i sagaene er i forbindelse med at Magnus den gode ble konge i 1035. Ifølge Sigvat skald skal hun ha skaffa hærstøtte i Sverige før Magnus gikk inn i Norge. Det virker ikke urimelig, for det var da hennes halvbror Anund Jakob som var konge der, og han var motstander av dansk innflytelse i Norge.

Astrid fulgte stesønnen til Norge. Som enkedronning etter helgenkongen hadde hun en sterkere posisjon enn Magnus' mor Alvhild.

Olav og Astrid hadde ett barn sammen, dattera Ulvhild Olavsdotter. Hun ble gift med hertug Ordulf av Sachsen.

Dronning Astrids gate i Oslo er oppkalt etter henne.

I Vera Henriksens historiske roman Dronningsagaen fra 1979 fortelles historia om Olav den hellige gjennom Astrid Olavsdotters øyne.

Litteratur

• Krag, Claus: Astrid Olavsdatter i Norsk biografisk leksikon.
• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..