Austad (Stange gnr. 147/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Austad
Oustad i Sbb.JPG
Austad i Tangen. Fra Stange bygebok b.2 (1952)
Alt. navn: Oustad
Sted: Tangen
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 147
Bnr: 1
Type: Gård

Austad er en gård i Stange kommune i Innlandet. Den ligger øst for fylkesvei 222 mellom Stange og Tangen, ca 5 km nord for Tangen. Gården grenser blant annet til gårdene Vassåsen og Solberg og til Prestmarka i Stange.

Navnet

Navnet var opprinnelig skrevet Oudigstadir av et mannsnavn Oudigr av adjektivet audigr som betyr rik. Oudigstadir er nok en skriftforvanskning av Oudastadir av mannsnavnet Oudi.

Eiere og brukere

I følge Stange bygdebok er dette de første brukere på Oustad:

"Oppsitter 1612-18 var Haftor, 1620-28 Gulbrand. Ifølge odelsjordbok 1624 eier Gulbrand Oustad odel 1 hud i Muslie, 4 skinn i Oustad. 1628-33 er Hans oppsitter, 1634-39 Kristen, 1640-61 Peder.

Ved folketellingen 1664 er Gulbrand Pedersen (f. o. 1640) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er også Gulbrand oppsitter. Skylden er 1 skpd. tg. og Hr. Laurits på Grue er eier." Det er ikke påvist hvilken slektssammenheng det er mellom disse brukerne.


I jordeboka 1688 ble Simen Eriksen oppgitt som bruker (oppsitter). Eiere var da Hans Hessels arvinger. I 1695 betalte Simen Eriksen Oustad (ca 1636-1724) odelsskatt av 1 skpd. tg. Simen hadde da altså kjøpt gården. Han var gift med Anne Holgersdatter (ca 1643-1714). De hadde barna:

  1. Ingeborg Simensdatter (1670-1732) g.m. Gulbrand Hansen Haug (1666-1729)
  2. Erik Simensen (1677-1716), neste bruker
  3. Inger Simensdatter (1679-1717), g.m. Jon Halstensen (1633-1730)
  4. Kari Simensdatter (ca 1680-), i Stange bygdebok feilaktig oppgitt som gift med Gulbrand Hansen Haug.


I 1709 har Engebret Jensen Nødsle blitt eier av gården. Han selger den da til Erik Simensen.


Erik Simensen (1677-1716) kjøpte 4. april 1709 1 skpd. tg. i Oustad. Erik var gift med Anne Andersdatter (1674-1756). De hadde barna:

  1. Simen Eriksen (1704-1727)
  2. Anders Eriksen (1706-), ble oppgitt som far til Jens Andersen, dp. 1. mars 1733.
  3. Knut Eriksen (1712-)
  4. Anne Eriksdatter (1709-1863), gift 1732 med Ole Kjellsen (1703-1777), se Oustadeie.
  5. Ingeborg Eriksdatter (1715-1726), død på Austad

Ved utskriving av "Skoskatten" i 1711 er det oppgitt følgende på Oustad: "Erik Oustad, soldat, hans qvinde, hans fader og moder, 2 børn, 1 søster - 3 huusfolk, 1 liden dreng og pige uden løn.". Det var skifte etter Erik Simensen 24. november 1716. Brutto 87 rdr., netto 55 rdr., dessuten jord i Oustad 1 skpd. tg. (pantsatt) for 230 rdr. Ved skiftet møtte for barna som nærmeste pårørende: Gulbrand Hansen Haug, Hans Knudsen Vålødegården og Ole Alfsen Elton.


Erik Olsen (1718-1756) kjøpte 30. juli 1749 gården fra Ole Olsen som var kreditor i boet etter Eriks far Ole Evensen. Erik ble i 1746 g.m. Anne Olsdatter (1721-1790) fra Skaven. De fikk barna:

  1. Anne Eriksdatter (før 1752). Det er en "Anne Eriksdatter" til konfirmasjon både i 1766 og i 1767. En av disse er trolig fra Oustad og ble da konfirmert sammen med søsteren. Mest sannsynlig i 1766.
  2. Randi Eriksdatter (1748-1800) trolig den "Rangdi Eriksdatter" som ble konfirmert i Stange 5. oktober 1766. Døde på Oustad.
  3. Ingeborg Eriksdatter (født før 1752) trolig den "Ingebor Eriksdatter" som ble konfirmert i Stange 4. oktober 1767. Gift i 1775 med Erik Eriksen, senere på Opsal og Opsaleie.
  4. Simen Eriksen (1752-1819), neste bruker
  5. Børre Eriksen (1755-)

Av disse barna er det bare Simen og Børre som er innført som døpt i kirkebøkene for Stange. Det kan tyde på at paret har bodd utenfor Stange fra de ble gift og fram til 1749. Dette er imidlertid en periode hvor kirkeboka er svært dårlig oppdatert, så det kan allikevel hende de har bodd der hele tiden. Det er skifte etter Erik Olsen 22. juli 1756.

Etter Eriks død i 1756 giftet Anne seg på nytt med Kristian Madsen (1731-) fra Bredsvold.

I 1801[1] var Simen Eriksen (1750-1819) bonde og gårdbeboer. Han hadde overtatt gården etter sine foreldre i 1785. Simen ble 14. juli samme år gift i Romedal med Magnild Gulbrandsdatter (1761-1851) fra Bakstad i Romedal. De fikk barna:

  1. Eli Simensdatter (1786-1813), gift i 1810 med enkemann Erik Andreassen fra Vardeberg.
  2. Ingeborg Simensdatter (1789-1791)
  3. Gulbrand Simensen (1793-1815), ugift
  4. Ingeborg Simensdatter (1797-1877), neste eier


Ved skjøte 21. desember 1816 solgte Simen Eriksen til sin datter Ingeborg Simensdatter (1797-1877) for 1000 spd. og føderåd. Ingeborg ble gift i 1821 med Amund Olsen (1798-1885) fra Lund. De fikk barna:

  1. Ales Amundsdatter (1821-1873) g.m. Anders Korsødegården
  2. Simen Amundsen (1824-1893), ble eier av Vevla.
  3. Ole Amundsen (1825-1913), neste bruker

I 1865[2] og 1875[3] var Ole Amundsen[4] (1825-1913) gårdbruker og selveier. Han hadde overtatt bruket fra sine foreldre for 2740 spd. og føderåd ved skjøte 21. desember 1857. Ole ble gift i 1856 med Oline Kristoffersdatter (1829-1920) fra Næsten. De hadde barna:

  1. Amund Olsen Oustad (1857-1928), neste eier.
  2. Kristoffer Olsen Oustad (1857-1942) g. i 1886 m. Magnhild Larsdatter (1860-1894) fra Nøsle. Kristoffer var ingeniør og drev som brobygger i USA hvor han døde i 1942.[5]
  3. Ingeborg Olsdatter Oustad (1858-1933), hun var ugift og drev Oustads hotell på Lillehammer.
  4. Karen Olsdatter Oustad (1861-1885), gift med Jon Ilseng, gbr. på Vevla.
  5. Emil Olsen Oustad (1863-1946), eier av Ihle.
  6. Olga Marie Oustad (1868-1943), pensjonatvertinne i Oslo. Hun eide Nesten fra 1940.
  7. Harald Olsen Oustad (1872-) utvandret til USA.
  8. Alis Olsdatter Oustad (1874-1931), g. 1907 med Erik Pedersen Hemstad (1875-)


Amund Olsen (1857-1928) overtok gården i 1893. Han var ugift gårdbruker med skogsdrift ved ft.1900[6]. Giftet seg i 1909 med Josefine Amalie Krone[7] (1877-1953), født i Rødenes i Østfold. De var brukere ved ft. 1910[8] og 1920[9]. Etter at Amund døde i 1928 fortsatte enken driften av gården. De hadde barna:

  1. Olaf Amundsen Oustad (1911-1933)
  2. Hans Amundsen Oustad (1912-1940)
  3. Simen Amundsen Oustad (1914-1934)
  4. Oline Johanne Oustad (1917-1935)
  5. Johanne Oline Oustad (1918-1968), gift Sterud[10].


I følge Stange bygdebok har gårdsbruket på 1940-tallet vært bortforpaktet til Jonas Gjestvang.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

  • Otter Guttormsen Oustad er nevnt i legdsrullen for 1697. F.ca. 1667. Døde på Frangstøa.
  • Ole Nilsen (1846-) tjenestekar i 1865
  • Gønner Gundersdatter (1844-) tjenestepike i 1865
  • Kari Olsdatter (1844-) tjenestepike i 1865
  • Berte Hågensdatter (1849-) fra Åmot, tjenestepike i 1865
  • Maria Pedersdatter (1840-), lægdslem i 1865
  • Karen Olsdatter (1848-) tjenestepike i 1865
  • Alis Olsdatter (1874-) husholder i 1900
  • Ottine Kristiansdatter (1883-) stuepike i 1900, født i Romedal
  • Emma Augustsdatter (1884-) kvegrøkter i 1900, født i Romedal
  • Lina Rasmusdatter (1884-) underkvegrøkter i 1900, født i Romedal
  • Ole Karstensen (1879-) fast dagarbeider i 1900
  • Olav Kristoffersen (1892-) fostersønn i 1900, født i Amerika. (Sønn av Kristoffer Olsen Oustad.)
  • Ole Johansen (1887-) gårdskar i 1910
  • Kirsti Gillund (1877-) husholderske i 1910 og 1920
  • Oline Edvardsen (1884-) kokke i 1910
  • Anna Digasen?? (1886-) budeie i 1910
  • Lina Larsen (1878-) budeie i 1910
  • Einar Pedersen (1896-) gårdsarbeider i 1910
  • Signe Byrud (1901-) går i huset med full kost i 1920
  • Olaf Andersen Lien (1902-) fast gårdsarbeider i 1920
  • Mikkel Martinsen (1841-), staldkar i 1920
  • Laurits Kristiansen (1875-) sveiser i 1920
  • Gina Kristiansen (1872-) hans kone, husmor i 1920
  • Oline Kristiansen (1905-) deres barn i 1920
  • Eivind Botolf (1909-) deres barn i 1920
  • Kasper Laurits (1909-) deres barn i 1920
  • Ella Maria (1914-) deres barn i 1920

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1723 var det 2 husmannsplasser under gården. Det samme i 1777. Dette økte til fire i 1875.

Kilder


Alm oestre stange.jpg Austad (Stange gnr. 147/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder