Bårsrudtjernet (Nærsnes)
.jpg)
Bårsrudtjernet på Nærsnes er det nest største, naturlige tjernet i tidligere Røyken kommune. Tjernet er ca. 1 km langt og ligger 78 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. For å øke drikkevannsmagasinet ble det i 1972 bygget en demning med fire meter høyde. Bårsrudtjernet er ikke lenger drikkevannskilde.
.jpg)
Fra historien
Sogneprest Paul Christian Holst sier i sin beskrivelse «over Røgens Præstegjeld» fra 1745 at «Her (i Sognet) befindis Een fersk søe Kaldet Baarsrud-vannet. Eet bøsseskud bred og Eet Canon-skud lang. Den sigis vel at være riig paa Øreder og Aal, men deraf bekomis snart intet…». Grunnen til det dårlige fisket er, sier han, «de mange træer og rødder, som ligger på bunden, der forhindre at mand icke (sic) der kand fiske.» Ett børseskudd regnes som 60 m, og et kanonskudd den ble den gang regnet som tre eller fire nautiske mil, dvs. 1852 m multiplisert med tre eller fire, altså rundt 5600 eller 7400 m.
Sogneprestens beregninger var helt feil – gitt at de angitte måleenhetene stemmer. Målt på kommunens kart i dag er største lengde ca. 1 km. Bredden varier en del, men er vel ca. 150 m på det smaleste.
Iflg. Killingstad i «Røyken bygd før og nu» fra 1928 var arealet den gang på 0.17 kvadratkilometer.
På et kart datert 1879 er høyden over havet angitt til 64 m. På Norgskart.no er høyden nå angitt til 76 m.
Som det framgår ovenfor ble betegnelsen vann brukt i 1745, mens det i dag kalles tjern. Navnet har imidlertid variert noe mellom disse to formene, f.eks. bruker Killingstad i Røyken bygd før og nu, begge formene. Lokalt har imidlertid -tjernet vært bruk, i alle fall siden attenhundretallet. Blant eldre nærsnesfolk da gjerne med uttalen -tjenne’ (Bårsju-tjenne’).
Flere eiendommer grenser til vannet. I nord og øst Bårsrud (gnr. 244 bnr. 1 og 2), i nord og vest Asker kommune (gnr. 243 bnr. 189), i vest Søndre Nærsnes (gnr. 243 bnr. 1), i vest Klemmetsrud nordre (gnr. 230 bnr. 1) og videre i vest Klemmetsrud søndre (gnr. 229 bnr. 1).
Isdriftens begynnelse på Nærsnes
Sogneprestens beskrivelse av fisket i tjernet tyder ikke på at den økonomiske betydningen av tjernet var all verden. Dette endret seg imidlertid rundt midten av attenhundretallet. Da dukket en ny næringsvei opp, nemlig produksjon og salg av is, ikke minst til utlandet..
Mange så store muligheter til å tjene penger på isdrift, som er blitt stående som hovedbetegnelsen på denne virksomheten. Dette gjaldt i særlig grad dem som var eiere av ferskvann som lå slik til at transportveien til egnede havner ikke var for lang, noe som stemte godt for Bårsrudtjernet.
Gårdene Bårsrud, Nordre og Søndre Klemmetsrud og Søndre Nærsnes, eide - og eier - tjernet sammen. En fornuftig utnyttelse av isen krevde selvsagt at disse eierne ble enige. Dette viste seg imidlertid å være vanskelig å få til. Såpass vanskelig at det gikk historier om håndgemeng mellom eierne.
.jpg)
Thorvald Baarsrud
Snart skjedde det imidlertid endringer som ga et helt annet grunnlag for en rasjonell og profesjonell isdrift på Bårsrudtjernet. Seilskuteskipper Thorvald Baarsrud entret scenen.
Thorvald Baarsrud reiste til sjøs som 14 åring. Han ble etter hvert styrmann og skipper, og seilte bl.a. med emigranter til Canada og USA. Han må ha gjort det bra økonomisk, for da han «bega sjøen» kjøpte han etter hvert Klemmetsrud Nordre av sin halvbror Gabriel Klemmetsruds enke Caroline. Da hans svoger og halvsøster som eide Bårsrud kom i økonomiske vanskeligheter og måtte selge denne eiendommen, løste han denne eiendommen på odel. I 1883 kjøpte han Søndre Nærsnes av Charles Bamfords enke. På denne måten samlet han isrettighetene på sin hånd. Når det gjelder forholdet til Søndre Klemmetsrud, så overdro i 1859 eieren av Søndre Klemmetsrud sine isrettigheter i tjernet til Gabriel for 1 spesidaler, tilsvarende 4 kroner, pr. år.
Omfanget av isdriften
Thorvald Baarsruds samling av isrettighetene ga grunnlag for en omfattende isdrift. Iflg. Killingstad kunne det være «50 á 60 iskjørere og 40 isskjærere» i sving her samtidig.
Et eksempel: 1890 ble det eksportert i alt 14 704 brutto registertonn (= 100 kubikkfot = 2,8317 kubikkmeter) is fra Nærsnes på i alt 67 seilskip hvorav 55 var norske og 12 utenlandske til 25 utenlandske havner.
.JPG)
Driftsperiode
Vi har ikke klart å finne ut av når Isdriften på Bårsrudtjernet opphørte, men det er på det rene at isdriften, for å si det med Killingstad, «fikk et knekk så den ikke senere har formådd å ta seg helt op igjen» da første verdenskrig kom. Det er derfor rimelig å anta at Baarsruds virksomhet i disse årene ble konsentrert om Nydammene, der driftsutgiftene må å ha vært lavere.
HISTORIEN OG DE GAMLE BILDENE FRA ISDRIFTEN PÅ NÆRSNES finner du på denne oversikten i Lokalhistoriewiki.no
Nærsnes vels vannverk
Ettersom befolkningen i Nærsnes økte og det ble bygd stadig flere hus, oppsto det behov for en bedre vannforsyning enn det brønnene på hver eiendom kunne gi. I tillegg ble de relativt store eiendommene brukt til fruktdyrking, noe som også krevde vann.
I 1928 tok så Nærsnes Vel et initiativ for å få lagt helårsvann fra Bårsrudtjernet, og året etter ble Interessentskapet Nærsnes Vels Vandverk stiftet. Det ble så lagt ned en 6-tommers ledning som ga nok vann til dem som tegnet seg som interessenter (=andelshavere), eller som abonnenter. Utover femtitallet kom bl.a. en del svakheter ved denne ledningen til syne, og på begynnelsen av sekstitallet ble det lagt ned en ledning på 8 tommer.
Denne ledningen er fortsatt i drift, men vannverket ble solgt til kommunen i 2005. I mellomtiden hadde kommunen overtatt vannverkets rettigheter til å ta ut vann mot å yte et bidrag til den nye ledningen. På syttitallet ble tjernet demmet opp. Da forsynte det også andre deler av kommunen med vann. Fra 2000 kommer imidlertid alt vann fra Glitre i Drammensmarka.
.jpg)
Hoppbakke og turområde
I de første årene etter krigen ble det anlagt hoppbakke på vestsiden av tjernet. Bakken, som bar navnet Damstukollen, var forsynt med stillas som den første og eneste i Nærsnes. Bruken ble kortvarig, bare ett hopprenn ble avholdt i bakken. Det var I 1947, og i dette rennet satte Magne Ski bakkerekorden på 43m. Damstukollen måtte rives fordi tjernet som nevnt tjente som drikkevannskilde.
I dag er Bårsrudtjernet mye brukt som målet for en tur i marka. Den tiden da du kunne kjøpe boller fra Nærsnesspeidere like ved demningen er forbi, men Nærsnes vel har satt opp en benk for de som vil ta en rast.
Kilder og litteratur
A.Killingstad «Røyken bygd før og nu»
Røyken Historielags publikasjoner
Muntlige overleveringer
Kåre Selvik, Nærsnes Kystlags prosjekt om isdriften på Nærsnes
Demningen ble bygget ny 1970, og hevet vannstanden i tjernet ca. 4 m, da Nærsnes Vels Vannverk oppgraderte Bårsrudtjernet som da var stedets vannforsyning (Foto: Victor Iversen 2019)
Overvann renner ut av utløpet i dammen på Bårsrudtjernet etter mye nedbør i desember 2019. (Foto Victor Iversen)
Bårsrudtjernet ligger idyllisk til i marka og er ofte målet for turen i marka både for Nærsnesboere og andre. Like ved demningen er en kjent og velbrukt sydvendt rasteplass for alle som kommer skogsveien opp fra Nærsnes. (foto: Victor Iversen 2020)
.JPG)
.jpeg)
.JPG)