Bakkeveronika i Østfold
| Bakkeveronika | |
|---|---|
| Veronica arvensis L. | |
| Kjempefamilien | |
| |
| Tørr stikant på Kjellandsvik, Jeløya. Dato: 11.5.2020
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 187 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 807 av 4680 km-ruter | |
| 966 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1827 |
| Sist funnet: | 2023 |
Bakkeveronika Veronica arvensis er en art som vokser på litt baserike tørrbakker, plener og langs stier i Østfold. Den kan minne om vårveronika som har litt dypt delte blader.
Hyppighet og utbredelse
Bakkeveronika er spontan og er vanlig i 5x5 km-skalaen og meget vanlig i 1x1 km-skalaen. Den er vidt utbredt unntatt i skogområdene[1].
Økologi
Bakkeveronika vokser på tørr mark; langs stier, i plen og tørrbakker på litt baserik grunn[2].
Oppdagelseshistorikk
Bakkeveronika omtales først av Jacob Nicolai Wilse som skriver at den vokser i «Eker eller hvillende Agre»[3]. Det eldste belegget er samlet av Mathias Numsen Blytt i Fredrikstad juli 1827[4]
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Robert Collett skriver at bakkeveronika er ganske alminnelig på de fleste av øyene på Hvaler[5] og den er vanlig i Onsøy[6]. Videre er bakkeveronika med i artslistene fra Kråkerøy[7]. Bakkeveronika vokser på tørrbakker og er ikke sjelden på Søndre Asmaløy [8]. I Bohuslän er den mycket vanlig vid jämnt spridd og antall ruter med funn har økt med omkring 30% fra 1950 til 2010[9].
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[10].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Bakkeveronika i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blytt, Mathias Numsen, 1827. Herbarieark av bakkeveronika samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av bakkeveronika Veronica arvensis for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Bakkeveronika hos Store norske leksikon
- Bakkeveronika hos Artsdatabanken