Baltzar von Platen
.jpg)
Baltzar Bogislav von Platen (født 29. mai 1766 i Dornhof på Rügen i daværende Svensk Pommern, død 6. desember 1829 i Christiania) var en tysk/svensk offiser, greve, svensk politiker, utdannet som sjøoffiser; statsråd 1809–12, initiativtaker til og drivende kraft i byggingen av Göta kanal (ferdig 1832).
Bakgrunn
Han var av den pommerske adelsslekten Platen, dokumentert fra 1252 med eldste kjente stamfar er Otto cum Plate (nevnt 1255) på Rügen. Hans far var generalguvernør i Svensk Pommern, feltmarskalk Philipp Julius Bernhard von Platen (1732–1805), som ble naturalisert som svensk i 1778 og fikk friherretittel 1797. Baltzar von Platen fikk grevetittel i 1815.
Norge
Baltzar von Platen var en av de svenske aristokratene som hadde ansvaret for at unionen med Sverige kom i stand. Som en av sin tids fremste kommunikasjonsbyggere arbeidet han for å binde unionsrikene sammen til en hel stat. Som stattholder i Norge mot slutten av sitt liv hadde han det formelle ansvaret for militær maktbruk mot sivilister og bidrog dermed til å svekke unionens legitimitet i Norge. Han ble den siste svenske stattholder i Norge, etter dette ble førstestatsråden unionskongens høyeste representant i Norge.
Platen var en av de svenske kommissærer i Norge i 1814, og ble utnevnt til stattholder i 1827. Som stattholder var han øverstbefalende for de militære styrkene i landet, og hans oppdrag var å styrke unionen etter mange års strid mellom Stortinget og kong Karl Johan. Særlig hadde også Platens forgjenger som stattholder, grev Sandels etter hvert stadig blitt en talsmann for norske synspunkter.
Torgslaget 17. mai 1829
Utdypende artikkel: Torgslaget
Kongen var særlig misfornøyd med at de foregående svenske stattholderne hadde vært lemfeldige med den tiltagende 17. mai-feiringen. Dette første til at kongen i 1829 la ned forbud mot all 17. mai-feiring. Til tross for forbudet samlet det seg en folkemengde på hovedstadens torg Stortorget på nasjonaldagen. Kommandanten på Akershus festning, baron og oberst Ferdinand Wedel Jarlsberg, ville sette inn soldater, og Platen ga tillatelse til dette etter å ha søkt råd hos blant andre justisministeren. Et par kavalerienheter med skarpe patroner samt 70 menige infanterister, alle norske og under norsk kommando, utførte dette oppdraget uten tap av menneskeliv.
I den norske opinion ble han tillagt hovedansvaret for dette såkalte torgslaget 17. mai 1829, og i samtidige avisartikler og skrifter (bl.a. av Henrik Wergeland) ble han fremstilt som en fiende av det norske folk. Men selve hendelsen skjedde uten at noen kom til skade og har vært betraktet som lite og ubetydelig. Men maktbruken og innsatsen av militære styrker kunne her som andre steder i 1820-årenes Europa lett ha medført både sårede og døde. At soldater ble satt inn mot sivilister etter krav fra landets egen embetsmannselite, har vært fortiet i den nasjonalhistoriske erindring. I stedet fikk Platen skylden for det, og han tok det formelle ansvaret. Dermed reddet han det norske sivile og militære embetsverkets nasjonale ære og styrket embetsmannsstatens politiske og nasjonale legitimitet.
Gravlagt
Platen døde i Christiania 6. desember samme år, mens han satt i embetet. Han ble gravlagt etter eget ønske i Motala ved Göta kanal.
Kilder
- Baltzar Bogislav von Platen i Norsk biografisk leksikon
- Om Baltzar Bogislaus von Platen, fra Svenskt biografiskt handlexikon