Molle Cappelen
Molle Cappelen - egentlig Bergliot Ambrosia - (født Heyerdahl 15. april 1922 i Kristiania, død 28. juli 1986 i Oslo) var arkitekt. Hun hadde egen arkitektpraksis i Oslo sammen med sin mann, Per Cappelen, i nesten 30 år. Ekteparet Cappelen tegnet blant annet Kristiansund rådhus, sentrallaboratoriet for Statens institutt for folkehelse og Rudolf Steiner-skolene i Bærum og Oslo.
Familie
Molle Cappelen var datter av ingeniør Halvor Heyerdahl (1892–1975) og Bergliot Emilie Charlotte Lund Winsnes (1891–1980), og ble gift i 1946 med arkitekt Per Cappelen (1921–1978).
Liv og virke
Molle Heyerdahl tok examen artium i 1941. I 1946 tok hun eksamen ved Statens Arkitektkurs (SAK) i Oslo, som var et midlertidig studietilbud, opprettet i 1945, som ble senere til Arkitekthøyskolen i Oslo. Arkitektkurset, eller «Krisekurset», som det ble kalt i fagmiljøet, ble blant annet til på grunn av det store behovet for arkitekter til å løse en del av gjenreisningsproblemene etter krigen. Det var kvinnelige studenter ved SAK fra første kull (33% av de uteksaminerte). Blant de mannlige studentene som ble uteksaminert i 1946 var Per Cappelen, som ble Molle Heyerdahls ektemann samme år.
Molle og Per Cappelen arbeidet først hver for seg, men i 1950 etablerte de felles praksis i Oslo. De samarbeidet tett fram til Pers bortgang i 1978, og det er vanskelig å skille ektefellenes innsats. Blant ekteparets arbeider, sammen, og i fellesskap med andre arkitekter, kan nevnes:
- Kristiansund rådhus, Kaibakken 2, Kristiansund, 1953.
- Samfunnshus med kino, Dr. Wessels gate 18, Kirkenes, 1959
- Institutt for samfunnsforskning (sammen med T. Eliassen og B. Lambertz-Nilssen), Munthes gate 31, Oslo, 1960 (tildelt Sundts premie for fremragende arkitektur 1960–1961)
- Midtåsen 19b, enebolig, Oslo, 1960
- Brumunddal kirke (sammen med S. E. Lundby), Brumunddal, 1965 (en av de første «naustkirkene» i norsk etterkrigsmodernisme).
- Notodden yrkesskole, Notodden, 1967
- Sauland skule, Hjartdal, 1968
- Sentrallaboratorium for Statens institutt for folkehelse, Geitmyrsveien 75, Oslo, 1969, sammen med Harald Ramm Østgaard.
- Rudolf Steinerskolen, Grav gårdsvei 5, Bærum, 1975
- Rudolf Steinerskolen, Flyveien 2, Oslo, 1975
Ekteparet tegnet også en rekke eneboliger og hytter hvor treet var det viktigste materialet. I 1964 mottok de Treprisen, en arkitekturpris opprettet i 1961, som deles ut for fremragende arkitektur med bruk av tre som materiale.
I en årrekke var Molle og Per Cappelen bosatt i Vennersborgveien 17 på Bestum i Oslo.
Ettermæle
I sin artikkel om Molle Cappelen i Norsk biografisk leksikon beskriver Wenche Findal ekteparet Molle og Per Cappelen slik som arkitekter (utdrag):
Etter å ha arbeidet hver for seg i noen år etablerte Molle og Per Cappelen felles praksis 1950, og var således blant de første veldrevne “mann-og-kone-praksisene” i det norske arkitektmiljøet. Samarbeidet var så tett at det er vanskelig å skille de to ektefellenes innsats. Deres arbeider er preget av en nøktern byggekunst, hvor modernismens prinsipper og en redelig materialvirkning har vært viktige retningslinjer. | ||
Molle Cappelen og ektemannen er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1955. Ekteparet Cappelen er her oppført i Vennersborgveien 17.
- Adressebok for Oslo 1975/76. Ekteparet Cappelen er her oppført i Vennersborgveien 17.
- Juul Møller, Tryggve: Studentene fra 1941. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1941, (T. Juul Møller), 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Wenche Findal om Molle Cappelen i Norsk biografisk leksikon