Bertha Marie Helgestad (1880-1973)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bertha Marie Helgestad, foto fra ca. 1950

Bertha Marie Helgestad (født 16. desember 1880 i Kristiania, død 16. mai 1973 i Oslo) var sykepleier og forstanderinne ved Rikshospitalet. Helgestad var formann i Norsk Sykepleierforbund (NSF) fra 1936 til 1947. Hun gjorde en stor innsats når det gjaldt å skape en ensartet utdannelse og like lønnsbetingelser for norske sykepleiere. Under okkupasjonstiden ble Helgestad avsatt fra stillingen, og hun flyktet senere til Sverige, der hun organisert sykepleiere fra Norge og hjalp norske flyktninger.

Utdannelse og yrkeskarriere

Helgestad utdannet seg til sykepleier ved May Day Hospital i Croydon i London, der hun oppholdt seg fra 1905 til 1908. Etter endt utdannelse vendte hun tilbake til Norge og ble autorisert som sykepleier. Hun startet yrkeslivet innenfor tuberkuloseomsorgen, først ved Grefsen Sanatorium (1908-1910), siden ved Mesnalien kursted (1910-1911). Hun hadde praksis som sykepleier ved Røde Kors Søsterhjem fra 1911 til 1916, men deretter fikk hun jobb ved Rikshospitalet som kom til å bli arbeidssted helt fram til hun gikk av i 1950. I løpet av yrkeskarrieren hadde hun to ulike stillinger var Rikshospitalet, først var hun oversøster ved røntgen og radiumavdelingen (1916 til 1939), etterpå var hun sykehusets første forstanderinne (1939-1950). Stillingen som forstanderinne var svært krevende. Helgestads viktigste funksjon var å koordinere virksomheten ved de ulike avdelingene. I litteraturen om Rikshospitalet framheves det at stillingen krevde «smidighet og en stor porsjon klokskap». Særlig utfordrende var det:

«å samle oversykepleiegruppen som hadde så mange forskjellige interesser å ivareta og som til da hadde vært enerådende på sine felt. Med en forstanderinne ville det for mange bety redusert enevelde og makt, og det lå an til stridigheter.»

Da Helgestad gikk av i 1950 ble hun hyllet av både regjering og arbeidsgiver. Statsråd Aaslaug Aasland (1890-1962) takket Helgestad og framhevet særlig hennes evne til å løse «alle floker ved samarbeid.»

Innsats i Norsk Sykepleierforbund

Bertha Helgestad var sterkt samfunnsengasjert og satt i Oslo bystyre fra 1930 til 1936. Da sykepleierforbundets nyvalgte formann Marit Berg-Domaas måtte trekke seg av helsemessige årsaker i 1936, gikk Bertha Helgestad inn i stillingen – foreløpig som en nødsforanstaltning. Fra 1937 ble hun valgt som ordinær formann, og hun satt i stillingen fram til 1947. I NSFs historie blir dette beskrevet som en vanskelig periode. Økonomien var dårlig, og forbundet så seg tvunget til å selge Universitetsgaten 12, som hadde vært i forbundets eie siden 1923. Samtidig kjempet NSF en hard kamp for å bedre sykepleiernes lønninger. Videre arbeidet forbundet intens for å skape respekt for yrket, ikke minst ved å legge grunnlaget for en ensartet og faglig solid utdannelse med tre års lengde. Særlig viet Helgestad sin tid og sitt engasjement til den siste utfordringen, som hun mange år tidligere hadde beskrevet slik:

«Som det nu er har vi ikke en eller to grader sykepleiersker i Norge, vi har mange. Et ulidelig rot uten kontroll eller forpliktelser.»

Krigsåra 1940 til 1945 – organisasjons- og motstandsarbeid

Okkupasjonsåra var en vanskelig og skremmende periode i Bertha Helgestads liv. NSF deltok på linje med en rekke andre norske organisasjoner i den sivile motstandskampen. Som leder i NSF leverte hun sammen med de andre viktigste organisasjonene i landet ganske krasse protester mot overgrep og nazifisering gjennomført av regimet. Den 18. juni 1941 ble hun tvunget til å gå av som leder i NSF, og Signe Kahrs Budde ble innsatt som kommissarisk forbundsleder. Året etter mistet Helgestad også stillingen som forstanderinne ved Rikshospitalet, men hun engasjerte seg fortsatt i motstandsarbeidet og resultatet var at hun i 1944 måtte flykte til Sverige. Hun kom dit 10. november 1944 og ble registrert på Kjesäter, og ble så sendt til Strömstad og så videre til Stockholm. Der organiserte hun de norske sykepleierne som var i samme situasjon som en forberedelse til hjemkomsten til Norge. Og da norske tysklandsfanger kom til Sverige, var hun også med på å administrere dette arbeidet.

Da Helgestad vendte tilbake til Norge i 1945, overtok hun igjen lederstillingen i NSF, og ble sittende som formann til 1947. Som nevnt, fikk hun også tilbake stillingen som forstanderinne ved Rikshospitalet og satt i jobben fram til hun nådde pensjonsalderen i 1950. Helgestad fikk en rekke hedersbevisninger for sin innsats i frivillig arbeid og som yrkesutøver. Hun ble belønnet med Røde Kors’ hederstegn, Kongens fortjenstemedalje i gull og Florence Nightingale-medaljen.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bertha_Marie_Helgestad_(1880-1973)&oldid=2695856»