Bilitt Brænderi
Bilitt Brænderi var det eldste av de seks andelsbrenneriene på Toten. Bedriften på Bilitt, mellom Lena og Skreia, ble grunnlagt i 1846. Brenneriet gikk på slutten av 1950-tallet inn i det nystarta Toten brenneri, og mesteparten av anlegget på Bilitt ble revet. På tomta har det seinere vært ulike virksomheter; fra 2010 holder Kjelstad Bakeri til her.
Oppstarten
Skjøtet på brenneritomta er datert 21. oktober 1846. Det ble utstedt til et interessentskap som besto av Johannes Gihle, Mads Jensen Hveem, Johan Hveem, Haagen Smeby, Christian Hveem, Peder Anton Lie, Paul Smeby, Hans Smeby, Martin Haagensen Smeby og Peder Jacobsen Holte. Dette var bønder som eide garder i brenneriets nærmeste nabolag.
En veit lite om de første driftsåra, for den eldste forhandlingsprotokollen skal ha gått med i en brann, men det er sannsynlig at brenneripionerene på Toten var inspirert av Strand og Veldre brennerier i nabobygda Ringsaker. Ringsakbøndene grunnla i 1843 landets første samvirkebrenneri, etter at den tradisjonelle gardsbrenninga hadde blitt ulønnsom. Seinere på 1840-tallet satte også lovverket en stopper for de små brenneriene, som myndighetene ville avvikle fordi de var uforholdsmessig kostbare å kontrollere.
Poteter, bygg og ved
I likhet med andre samvirkebedrifter på bygdene, som meieriene, var produksjonen i hovedsak basert på lokale råvarer. Andelseierne leverte poteter, bygg og ved, til fyring av brennevinskjelen. Tallet på andelseiere gikk opp fra 13 i 1853 til 47 i 1866. Når andelseierne ikke klarte å levere nok poteter, kjøpte brenneriet fra andre produsenter. På slutten av 1800-tallet ble det også brent sprit av mais.
Brennerianlegget besto av sjølve brenneribygningen, et fjøs der okser ble fora med drank, ei opplagsbu for spriten samt en restaurasjonsbygning. I tillegg var det flere mindre buer.
I 1890 kjøpte Bilitt og flere av brenneria rundt Mjøsa Oplandske spritfabrikk i Kristiania, som sto for rektifisering av råspriten og deretter solgte den ferdige spriten videre. Til Kristiania ble råspriten sendt med dampbåt til Eidsvoll og derfra med tog; fra 1902 gikk hele ferden på jernbane, ettersom Skreia- og Gjøvikbanen var åpna. Brenneriets 29 andeler i Oplandske spritfabrikk ble i 1924 solgt til A/S Vinmonopolet.
Sammenslåing
Brenneriet var sammenhengende i drift fram til 1908, da det ble bestemt at spriten skulle beskattes. Produksjonen ble da stoppa, fordi styret mente at drifta ble ulønnsom. I 1912 starta brenneriet opp igjen, og var da i drift fram til rundt 1958 med unntak av forbudsåra 1918-19 og krigsåra 1941-45, da all spritproduksjon var forbudt.
På 1950-tallet foregikk det ei stor strukturrasjonalisering i brennerisektoren, og i hele landet ble antallet brennerier redusert fra 21 til 8. På Toten ble det ett sentralbrenneri, Toten brenneri på Lena. Brenneriet på Bilitt gikk inn i dette, sammen med fire av de andre gamle andelsbrenneriene, nemlig Kjølset, Narum, Gjerstad og Hjeld.
Mesteparten av brennerianlegget ble revet, og tomta har seinere husa flere forskjellige bedrifter. I 2000-åra hadde først Norgesfrukt og deretter ICA lager her, men i 2010 bygde Kjelstad Bakeri nytt produksjonsanlegg på den gamle brenneritomta. Restaurasjonsbygningen fra 1867 står fortsatt (pr. 2001).
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 24/7 1958: «Toten brenneri, det nye sentralbrenneriet for Totenbygdene, er nu tatt i bruk (....)».
- OA.no, 31. januar 2001: «Deler av veiprosjekt må reguleres på nytt».
- Rustad, Nils (red.): Bilit Brænderi gjennom 100 år : 1846-1946 : [en bondebedrift i Østre Toten gjennom 100 år]. Utg. Bilit Brænderi. 1946. 32 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, se s. 482-87.