Birk

Birk er et dansk ord for et jurisdiksjonsområde som er skilt ut fra herredet. I Danmark var dette den ordinære underrettskretsen på landet, mens det i Norge var et sjeldnere fenomen. Oftest var birk knytta til et godskompleks.

I Norge finner man knapt noe tilsvarende birk før Christian Vs tid (regjerte 1670–1699). Det eneste måtte være klostertingene som fantes i noen klosterlen etter reformasjonen. Den norske adelen fikk hals- og håndsrett over sine tjenere i 1646, men dette førte ikke til opprettelse av birk. Hannibal Sehested oppretta på papiret ni birk i 1649, men disse ble ikke tatt i bruk og ble avskaffa allerede i 1651.

Det første virkelige birk i Norge var grevskapet Larvik som ble oppretta i 1671. Det fikk følge av Griffenfeldt grevskap i 1673 (fra 1684 Jarlsberg grevskap) og Rosendal baroni i 1678. Larvik og Jarlsberg hadde birkerett fram til 1821, da adelsprivilegiene ble oppheva. Rosendal holdt seg faktisk helt til 1853/1857. Tre ikke-adelige godskomplekser fikk også birkerett: Svanøy fra 1685, Lysekloster fra 1661 og Halsnøy fra 1661. Rosendal var det som nærmest svarte til et dansk birk, da det var et mindre godskompleks innafor et større distrikt. De to grevskapene utgjorde langt større enheter, og hadde tidligere vært amt.

Saker ble ført for birketinget, og dommerne der ble omtalt som birkeskrivere eller birkefogder. De kunne avsi dommer i første og andre instans, og disse kunne ankes til Højesteret i Danmark, fra 1814 til Høyesterett i Christiania. I 1821 ble domstolene plassert innafor den normale instansordninga.

Kilder og litteratur

• Birk i Norsk historisk leksikon.