Bispegata 3 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Buresundgården lå omtrent fra det venstre trafikklyset med retning trærne i bakgrunnen.
Foto: Einar Dahl (2017).
Den praktfulle Buresundgården som politikerne vedtok å rive tross fylkeskonservatorens protester.
Foto: H.A. Brandt (1960).
Ada Buresund, Anny Buresunds syke datter, hadde soverom i 2. etg. på enden mot Storgatbakken.
Foto: Oluf Lien (1955).
Gården trengte oppussing, men var et særdeles særpreget hus.
Foto: H.A. Brandt (1960).
Herman Smiths butikk. Han og familien klarte å rømme i 1940, men kom tilbake i 1941.
Foto: Tysk turist

Bispegata 3 i Tromsø var opprinnelig bårstue til Storgata 95, Johan F.D. Macks empirehus, bygd i 1838. Det hadde først adressen Bispegata 1, dette ble endret til nr. 3 i matrikkelen for 1933. For tromsøværinger kjent som Buresundgården.

Anton Dalsbø

Huset ble skilt ut som egen eiendom ved delingsforretning avholdt 4., tinglyst 16. okt. 1902.

Skjøte fra Joh. Rye Holmboe til Anton Dalsbø i 1907. Anton Dalsbø eide og drev en velassortert møbelhandel til Nils Buresund og Eide overtok i 1918. Dalsbø startet også en kiosk i domkirkeparken og i Bispegata.

Skjøte fra Anton Dalsbø til Anny Opsahl i 1918. Trønderen Anny Opsahl hadde kommet til byen i 1916 og startet pelsvareforretning rett over gaten, i Storgata 95. Hun ble forelsket i den møbelhandlende revisor Buresund og de giftet seg noen år senere.

Strømpehuset A/S i 1932, samt I. Høgseth møbelsalg, nytt og gammelt.

Matrikkel for Tromsø by der eiendommens navn ble endret til Bispegata 3, tinglyst 8. juni 1933.

Erklæring fra Tromsø namsrett om at eiendommen var solgt på tvangsauksjon, i 1935.

Attest fra Domprosten om at kontorist Nils Hagerup Nilsen Buresund og pelsvarehandler Anne Marie Nilsen Opsahl ble viet i Tromsø 4. mai 1935.

Tvangsauksjonsskjøte til Begravelsesbyrået A/S i 1935. Byrået sto også som eier i 1946/57, (disp. Anne Buresund).

Herman Smith

Herman Smith kom til Tromsø som 18-åring i 1925 og fikk jobb hos manufakturhandler Fischer i Strandgata 45. I 1933 hadde han spart nok penger til å starte for seg selv og åpnet butikk her i 1933. Året etter ble han gift med Bergljot Margareth Rønne. De bodde først i Balsfjordgata 9, men butikken gikk godt og etter hvert flyttet til en større leilighet i Bispegata 7. – Smith var godt politisk orientert og hadde ingen illusjoner om hva som ventet norske jøder da tyskerne invaderte Norge. Han hadde planene klare for flukt til Sverige og videre til USA. Familien på fire kom seg da også over grensen den 21. juni 1940,til Siilastupa. Mens de var der døde Bergljots yngre søster og moren ble syk og forlangte at hun kom hjem. Det var ingen tegn til noen forfølgelse av jødene i Tromsø. De dro da tilbake til byen og 18. juni 1941 ble Herman Smith arrestert. I 1943 døde han i Tyskland.

Anny Buresund

Lokalene overtatt av Anny H. Opsahl-Buresunds pels, klær og hatter, hun flyttet over fra Storgata 95. Familien Buresund bodde i 2. etg. i Bispegata 3. Deres datter Ada hadde multipel sklerose og fram til sin død i 1952 hadde hun værelset med det store vinduet mot Skippergata. - Anny Buresund var en svært aktiv dame. Hun var i mange år drivkraften bak Tromsø skøyteklubb, hun initierte dukkevogntogene som ble en årlig tradisjon i byen og hun var aktiv i speiderbevegelsen. Da Sjøgata 8 skulle rives ble det gamle bygget overtatt av Anny Buresund. I 1961/62 fikk hun fraktet tømmeret til Fagernes i Ramfjorden og bygget Ada-heimen, et sted for syke barn og ungdommer.

Bispegata 3 ble revet høsten 1966, samme år som Anny Buresund døde.

Rivingen av Buresundgården og begynnelsen av Skippergata er uten tvil et av de største overgrep mot Tromsø sentrum som byens politikere har gjennomført, med fullt overlegg. Og de kan ikke skylde på uvitenhet; fylkeskonservator Jens Storm Munch kjempet en hard kamp for husene, men ble ikke hørt.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Henrik Broberg: Da byen ble stille. Tromsø 2014.
  • Artikler av Per Eliassen og Jonny Hansen i avisen iTromsø.