Bjarne Bassøe (1892–1975)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjarne Bassøe.
Foto: Ukjent

Bjarne Bassøe (født 18. april 1892 i Kristiania, død 24. februar 1975 samme sted) var sivilingeniør.

Han var sønn av oberst Hans Kristian Bassø (1845–1932) og Elisabeth Haslund (1853–1923). Faren tilhørte slekta Bassøe, men skrev navnet sitt Bassø.[1] Sønnen brukte også den formen, men endra det til Bassøe som resten av slekta senere i livet.

Han ble gift den 22. desember 1927 i Konstantinopel med Johanne Margrethe Boye Semb. De fikk to døtre, Elisabeth (f. 1930) og Ellen Johanne (f. 1936).

Han tok examen artiumVestheim skole. Han studerte så ved Technische Hochschule Dresden 1910–1911 og så ved NTH i Trondheim der han tok eksamen i 1914.

Fra 1914 til 1916 var han ansatt i NSB. Deretter var han ansatt i A/S Bjølvefossen til 1917, og så en kort periode ved Kristiansands Nikkelraffineringsverk. Fra 1917 til 1922 jobba han på Kincks Vandbygningskontor, og 1923–1927 var han ansatt på Akers vannverk. Fra 1927 til 1929 var han i utlandet som avdelingssjef og så stedfortredende overingeniør ved det svensk-danske selskapet Nohabs jernbaneanlegg i Lilleasia.

I 1931 ble han generalsekretær i Den Norske Ingeniørforening, noe han var til han gikk av med pensjon i 1957, med et avbrudd under krigen. Den 18. juni 1941 var han blant de organisasjonsfolka som ble innkalt til Josef Terboven for å få opplest en forordning fra Albert Viljam Hagelin. Gjennom denne forordninga ble Bassøe avsatt og erstatta av en kommissarisk leder fra Nasjonal Samling. Et par dager senere ble han arrestert, og satt fengsla et par uker. Sommeren 1941 ble han ansatt i Norsk Hydro under utbygginga av Mår kraftanlegg, og han var formelt sett ansatt der fram til krigens slutt. Et avbrudd til ble det, da han satt fengsla på Grini i et par år for tyskfiendtlighet. Vinteren 1945 rømte han til Sverige med familien. Etter krigens slutt kom han tilbake til Norge og gjenopptok arbeidet i Den Norske Ingeniørforening. Han var også styremedlem i flere komitéer og fond. Han brukte i 1960 også litt av plassen til å si noe om den pågående språkstriden: «Forøvrig anser jeg Stortingets innblanding i sprogspørsmål som et utålelig overgrep. Det ser heldigvis ut til at alle gode makter nå vil samle seg til forsvar for det norske sprog og til effektiv motstand mot «samnorsken», som er det værste jeg vet».[2]

Når det gjelder arrestasjoner under krigen kan vi være litt mer spesifikke. Det er uklart når den første pågripelsen fant sted, men den 25. juni 1941 ble han overført til Bayer'n i Åkebergveien. Den 29. juli ble han overført til Møllergata 19, og to dager senere ble han løslatt derfra. Han satt altså ikke bare et par uker slik han skrev i 1960, men en drøy måned. Den andre arrestasjonen fant sted 13. november 1942. Han ble overført til Grini allerede samme dag, med fangenummer 5435. Han ble løslatt den 27. oktober 1944, altså nesten to år senere. Vi vet også at han tre dager før møtet med Terboven, den 15. mai 1941, hadde skrevet under på et protestbrev fra en rekke organisasjoner mot nazifisering.[3] Sverre Kjelstadli nevner ham som en av de som organiserte motstand blant ingeniørene.[4]

I likhet med sin far var han slektshistoriker, og i 1937 ga han ut Tillegg til stamtavle over familien Bassøe, en oppdatering av farens stamtavle fra 1899. Denne ble så gitt ut igjen i 1969, og i 1999 ga Hans Peter Bassøe ut Stamtavle over familien Bassøe med Hans Kristian Bassøes originaltekst, Bjarne Bassøes oppdatering fra 1969 og sin egen oppdatering fra 1999.

Bassøe ble ridder av St. Olavs Orden i 1950. Han var også ridder av Nordstjerneordenen og innehaver av Den Norske Ingeniørforenings hederstegn. Ifølge Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952, s. 29, var han dette år (1952) frimurer av IX. grad.

Referanser

  1. Bassøe 1899: 53.
  2. Bassøe 1960: 16.
  3. Didriksen 1987: 180ff.
  4. Kjelstadli 2011: 364 (note 21).

Litteratur og kilder