Bjertnes (Østre Toten gnr. 115/1)

Bjertnes
Alt. navn:	Bjerknes (Bjærknæs, Bjerknæs)
Sted:	Nordlia
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Østre Toten
Gnr.:	115
Bnr:	1

Bjertnes er en gard (gnr. 115/1) i Nordlia i Østre Toten kommune. Garden ligger nederst i Fossgutua, helt nede ved Mjøsa og består nå (2019) av ca. 47 mål dyrka jord og 144 mål skau. Eiendommen er identisk med matrikkelgarden Bjertnes.

Bjertnes lå fram til tidlig på 1800-tallet under Baldishol på Nes på Hedmarken. De eldste husa på garden, kalt Gammel-Bjertnes, lå litt lenger unna Mjøsstranda, inni den nåværende skauen på garden. Bjertnes er en av de minste gardene i Nordlia og har trulig ikke hatt husmannsplasser. Tidligere eiere av Bjertnes har på grunn av beliggenheten ved fjorden, i tillegg til den beskjedne størrelsen, hatt fiske som attåtnæring. På 1950-tallet ble det satsa stort på fruktdyrking her, spesielt epler.

Fiske som attåtnæring

Sverre Foss (1890-1979) kom i hug det omfattende fisket på nabogarden Bjertnes. Han fortalte til svigerdattera Margit Foss:

Vi fiskje mye på Foss, men det morosammeste je visste som smågutt var ner je fekk lov tæl å gå tæl Bjertnes å vara med dom å fiskje. Dom fiskje mye der. Hæn Johan Bjertnes var sjæfen, bror hass var itte helt fresk og far hass var gammal. Dom fiskje med gån og med reiv etter æll slags fisk nesten, i ællfæll etter åbbår og sik, men ein tok det ein fækk, men dom fiskje og uti fjor'n etter lagasild. Dom hadde både lagasildgån og ein slags kastenot. Lagasilda tok dom uti fjor'n om sommår'n. Da gikk lagasilda oppi, og det ældeles kokte nær lagasildstima gikk. Hvis dom fekk bra med fisk gikk dom på bygda og solgte og det var morosamt. Om sommår'n drog 'n Johan fisken på hændkjerre og om vinter'n brukte vi kjelke. Vi gikk på dei stella dom itte fiskje sjølve, og ælle ville kjøpe og var glae nær vi kom. Je meiner det var 10 øre kilo'n for den billigste. Bjertnes var ein liten gard og her var fiskje ein nødvendig attåtnæring, men og et godt, velfylt spiskammers for dom sjølve.

Frukthagan

Thor Foss (1897-1971) anla fra 1950 til 1959 den nest største frukthagan på Toten. Med sine 1600 trær var det bare den på Hammarstad i Totenvika som var større. Sortene var blant annet Gravenstein, Åkerø, Cox's Pomona, James Grieve og Torstein. Trea er nå stort sett borte.

Kilder

• Bjertnæs i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
• Bjærknæs i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
• Bjertnes i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
• Foss, Margit: "Fiskje som matauk og attåtnæring", i årboka Totn 2000/2001, s. 108-121 (se særlig s. 115-116).
• Kolstad, Gunhild: Nes bygdebok – bind 2, del 3: Midtfjerdingen. Utg. Nes Historielag 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 127 og 128.
• Gardskart og arealopplysninger fra Nijos/Skog og landskap
• Matrikkelen for 1838
• Norske Gardsbruk, 1957 og 1997.
• Panteregister for Toten, Vardal og Biri
• Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 502-503.