Brannen på Kampen 1879
Brannen på Kampen 1879 i Kristiania brøt ut rundt kl 3 om natten til 8. april 1879 og førte til at seks toetasjers og en treetasjes leiegårder i tre brant opp i kvartalet mellom Normannsgata og Bøgata på Kampen. 200-250 mennesker ble husløse. Branntomta ble brukt til Kampen kirke.
Området
Området som brant, var et av de tettest bebygde områdene på Kampen, og alle husene var nyoppførte de siste fire årene. De hadde adresse Normanns Gade 14, 16, 16a og Bøgaden 9, 9b, 9c og 9d og lå i området fra veidelet Bøgata/Normannsgata og nordover til Kampengata, om den gang het Nordre Gade. Gatenummereringen var annerledes den gangen, det som brant var bebyggelsen på tomta hvor krken står i dag, og kvartalet mellom denne og Kampengata.
Alle bygningene var toetasjers leiegårder i tre, bortsett fra Normannsgata 14 som var i tre etasjer. Denne ble kalt «Arken» og hadde 79 voksne beboere samt deres barn. Normannsgata 16a var helt nybygget, slik at det i ettertid ikke er kjent hvor mange som bodde der da den brant ned. Men foruten Normannsgata 16a bodde det 211 voksne i de øvrige husene, samt barna.
Starten
Brannen skal ha startet i Nomannsgata 14 eller 16 og spredde seg fort på grunn av den sterke vinden. Normannsgata 14 og 16 var i full fur da brannmannskapene kom. Brannetaten var imidlertid svekket på grunn av en annen brann i Nikolaisens Oliemølle ved Akerselva. I tillegg gjorde mangelen på tilgjengelig vann at det måtte strekkes lange brannslanger som også forsinket slukkearbeidene.
Slukking
Brannsjefen fryktet at brannen skulle ble seg over på andre siden av Bøgata og bebyggelsen på den nesre delen av Kampen. Det ble derfor skutt brannskudd for å tilkalle Christiania Borgerlige Brandkorps og den øvrige sivile befolkningen. Brannen var godt synlig fra byen om snart var det store deler av byen på plass i området.
Etter hvert fikk brannfolkene samlet nok slanger til at de kunne legges fra Hovinbekken ved Åkebergveien og opp til brannområdet, en slange på rundt 2438 meter. To brannsprøyter ga raftige vannstråler og de lyktes i å begrense ytterligere utvidelse av brannen. Om morgenen var det fortsatt noe brann i den nordlige delen, ellers stå det bare skorsteiner igjen.
Beboerne
Beboerne samlet seg nord og øst for brannen og hadde i hovedsak ikke annet enn det de gikk og sto i, noen av dem hadde ikke fått kledd skikkelig på seg før de måtte storme ut.
Dette var fattige arbeidsfolk som ikke hadde kunne forsikre inventaret så dette ble hovedsakelig tapt. Mange av dem var også på denne tiden uten arbeide. Allerede dagen etter var det annonser i avisen hvor folk ble oppfordret til å hjelpe «De Brandlidte paa Kampen». Dette vr både pengeinnsamlinger og klesinnsamlinger. Det ble avholdt støttekonsert i Gamle Logen og lokale kjøpmenn og privatpersoner ga penger og klær.
Kilder
- Heidi C. Huitfeldt: Fra Berg til Kampen – Hvordan en gård ble en bydel, side 115–118 og 162–165, Oslo 2018, ISBN 978-82-303-3864-3