Brannfjell (Oslo)
Brannfjell er et høydedrag på sør- og østsida av Ekebergsletta i Oslo. Det har sitt høyeste punkt på 207 meter over havet, og området er utlagt som naturpark. Det er spor etter flere husmannsplasser og etter militære installasjoner i området. Det er et populært turområde, med turstier på sommeren og lysløype på vinteren.
Navnets opphav er ukjent. Ofte har leddet brann sammenheng med større skogbranner i et område, men noe slikt kjenner man ikke til i dette tilfellet. En mulighet er at det har vært en varde på stedet, men heller ikke det har man noen dokumentasjon på.
Langs randen av Brannfjell lå det flere husmannsplasser under Ekeberg. En av dem var Ekeberglien, der signekona Anne Brannfjell (1815–1905) bodde fra 1865 til 1872. Rester av en steinmur som avgrensa denne plassen er fortsatt synlig. Det er rester av grunnmurer på to andre plasser: Brannfjell bak Sanitetshytte nr. 3 og Nylendet nord for krysset Sandstuveien/Erlendstuveien.
Sanitetshyttene er såvidt nevnt; det er ti hytter som ble oppført av Norske Kvinners Sanitetsforening i åra 1918–1919, samt ni hytter til som ble oppført i 1925. Disse ble brukt som sommerhytter av tuberkulosepasienter. Bare en av hyttene har blitt revet. De andre ble overtatt av Oslo kommune i 1992, og leies ut.
I 1920-åra holdt Verdens Gangs sommerkoloni til i området nord for Nylendet. Formålet var å gi et lys- og solbehandling til blodfattige og svakelige ungjenter. Bygningen har blitt revet.
I 1929 ble det satt opp et vannreservoar med pumpe for å sikre vannforsyninga til Bekkelagshøgda.
Av militære installasjoner finner man fundamenter fra luftvernstillinger, trolig fra første verdenskrig, sørøst på høydedraget. Ved dammen Svarta oppførte tyskerne under andre verdenskrig tre radiosendere, to store og en liten. Etter krigen overtok Forsvaret dette anlegget. Mastene sto til 1990, da de ble revet og erstatta av en ny mast tilhørende Telenor.
Brannfjell skole ble åpna i 1972 som ungdomsskole.
I 1979 ble hoppbakken Brannfjellbakken åpna, som erstatning for Bækkelagsbakkene.
Litteratur og kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..