Brugataprosjektet

Brugataprosjektet var lokalhistoriewikis første vei- og gate-prosjekt. Det ble satt i gang av Ida Tolgensbakk og Marthe Glad Munch-Møller, og begynte i oktober 2009. Både ansatte ved det daværende Norsk lokalhistorisk institutt og frivillige bidragsytere har gjennom åra vært med på å skrive om Brugata, først og fremst i fortid, men også i nåtid.

Lilletorget og deler av Brugata. Fotografen står med ryggen mot Storgata og fotograferer i retning Akerselva (Ukjent fotograf, Oslo museum)

Hvorfor Brugata?

Brugata har lang historie som Oslos innfartsåre fra sørøst. Den har både bevart eldre bebyggelse og bebyggelse som er typisk for senere byggeepoker, både bygårdsbebyggelsen fra rundt 1900, 30-tallets funksjonalisme og også senere byggeretninger. Det er stor forskjell på folka som har bodd og drevet bedrifter der, og slik sett fungerer gata som inngang til skrive en mangefasettert fortelling om Oslos historie, der et rikt spekter av yrker og virkefelt er representert, og hvor innbyggerne kommer fra et utall ulike steder i inn- og utland. Likevel skiller gata seg ut ved å være forholdsvis kort - med bare 24 adresser. Tanken var at man kunne skrive enormt mye om man gravde dypt, men at prosjektet likevel ikke var uoverkommelig stort.

Kilder

Da Brugataprosjektet begynte var Nasjonalbibliotekets digitaliseringssatsning kommet forholdsvis kort sammenligna med i dag (2025), og mye av kildematerialet ble skaffa gjennom arkivbesøk på Oslo byarkiv. Etter hvert har stadig flere kilder blitt tilgjengeliggjort gjennom digitalisering, og ny informasjon kommer til i prosjektet.

Marthe og Ida har også blitt kontakta av folk som sjøl hadde personlige minner fra Brugata, og som hadde lyst til at deres historie skulle bli del av Brugatas historie på lokalhistoriewiki. Blant disse kan nevnes fortellinga om Reidar og Josefine Hagens pølsebu i Brugata 14, Eva Johanne Liers fortelling om barndommen i Brugata 9 og om narvesenkiosken på Lilletorget, og Ragnar Olsens fortelling om sin bestemor, Julie Olsen, og om J. Olsens magasin.

Publisering utafor lokalhistoriewiki

  • Marthe Glad Munch-Møller og Ida Tolgensbakk: "Brugata i Oslo" i Lokalhistorisk magasin. Kaupanger. 2010. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Marthe Glad Munch-Møller og Ida Tolgensbakk: "Brugata: Et nabolag? Et portrett av ei gate i 1910. I dørtrekken fra Europa. Utg. Nasjonalbiblioteket. Oslo. 2018. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Marthe Glad Munch-Møller og Ida Tolgensbakk: Brugataquiz på Brugata Landhandleri 2018-02-26.
  • Marthe Glad Munch-Møller og Ida Tolgensbakk: "Kvinnene i Brugata" i Tobias. Oslo. 2019. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Marthe Glad Munch-Møller og Ida Tolgensbakk: Byvandring i Brugata 22.04.2023 i forbindelse med arrangementet Tre kirker i hjertet av Oslo.
  • Marthe Glad Munch-Møller: "Fiskekonene ved Vaterlands bru" i Dagsavisen 2024.01.23. 20240123. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Marthe Glad Munch-Møller: "Gunerius Pettersen" i Dagsavisen 2024.04.09. 20240409. Digital versjonNettbiblioteket.