Bussulykka ved Flikka 5. juni 1963
Bussulykka ved Flikka 5. juni 1963 krevde ni unge liv, da en buss med kristenruss fra Stavangerområdet på misjonstur kjørte av riksvei 440 og ut i vannet Loia nær Flikka i Flekkefjord kommune.
De 34 ungdommene som var med på misjonsturen kjørte en gammel buss, en Bedford 1946-modell. De hadde vært på stevne i pinsen, og hadde kvelden før ulykka vært på møte i Gyland kirke. På kvelden 5. juni skulle de ha misjonsmøte i Flekkefjord kirke; der ble det i stedet minnegudstjeneste. Planen videre var å fortsette gjennom Sørlandet og ende opp på kristenrussleir på Drottningborg i Grimstad. Underveis hadde de som mål å samle inn 20 000 kroner til lønn for en norsk lektor ved Misjonsselskapets høyere skole i Ngaundere i Kamerun.
Sjåføren, Lorents Byberg, mista kontrollen over bussen på en nokså flat og oversiktlig strekning under møte med en rutebuss fra Flekkefjord. Det ble raskt antatt å være bremsesvikt som var årsaken til ulykka. Veien var 4,2 meter bred på stedet, så det var liten plass til overs når to busser møttes der. De fleste av ungdommene kom seg ut gjennom vinduene, mange av dem med mindre kuttskader, bruddskader og sjokk. De som var skadd ble sendt til Flekkefjord sykehus.
Fem av de omkomne ble funnet i bussen på 20–30 meters dyp av dykkere, mens de siste fire ble funnet utafor bussen dagen etter ulykka. De omkomne var:
- Tor Berge, Sandnes.
- Lorents Byberg, Tananger, 19 år gammel.[1]
- Torhild Egelandsdal, Øvre Tastad.
- Sylvia Ragnhild Grønnestad, Hinna, 19 år gammel.[2]
- Bjørg Irene Lauvvik, Madla, 19 år gammel.[3]
- Ragnhild Meling, Stavanger.
- Ingfrid Mæland, Sola, 19 år gammel.[4]
- Sverre Lund Olsen, Stavanger, 19 år gammel.[5]
- Kjell Arvid Svendsen, Stavanger.
Lorents Byberg, som må ha følt et spesielt ansvar siden han var sjåfør, var en av de som kom seg ut av bussen. Da han skjønte at flere satt fast dykka han ned igjen. Han kom opp med blødninger i ansiktet, og hans kusine som var med bussen forsøkte å få ham opp av vannet. Men han dykka ned igjen, og drukna under forsøket på å redde sine kamerater.
De omkomne gikk på skolene Sandnes gymnas, Hetland gymnas, Kongsgaard gymnas og St. Svithun gymnas. Medelever sto under minnegudstjenesten i Stavanger den 6. juni i koret med sørgebånd på skolenes faner.
To dager etter ulykka kom en foreløpig rapport fra Statens Bilsakkyndige i Stavanger. Det viste seg at bussen var kontrollert i februar 1963, og at det da ble utstedt en mangellapp som blant annet nevnte bremsene. Alle bremserør og -ledninger måtte skiftet ut. Dette ble gjort, og etter en ny kontroll ble bussen godkjent. Det var to bremsekretser, slik at dersom bremsene på en aksling svikta, ville den andre fortsatt fungere. En av de overlevende, Øyvind Skarlund, kunne fortelle at de hadde kjent en merkelig lukt som fikk dem til å tenke at det kunne være feil på bremsene. Sjåføren planla å stoppe på et egna sted, men rakk aldri det. Vitnemålet om lukta på bussen ble tolka som varmgang i bremsene. Bilsakkyndige mente at sjåføren nok hadde brukt bremsene i stedet for å gire ned, og dermed hadde fått overoppheting. Skarlund kunne også fortelle at Byberg hadde valget mellom å frontkollidere med rutebussen eller å forsøke å skrense langs den. Han valgte den siste, men bussen han kjørte velta og gikk ut i vannet. Skarlund slo i stykker ei rute, men satt fast og kom seg ikke ut før bussen var flere meter under vann.
Sjåføren på rutebussen, Tønnes Fosdal, reagerte raskt da han så at russebussen ikke bremsa ned. Han kjørte helt inn til fjellveggen og stoppa der. Han anslo at russebussen holdt en fart på 40–50 km/t, og trodde at det kom til å ende i en frontkollisjon. Han sendte to passasjerer til et hus i nærheten for å få tilkalt ambulanser. Politiet ble ikke varsla, men kom til stedet en halvtimes tid etter ulykka.
Som nevnt var det minnegudstjenester i Flekkefjord og Stavanger. NRK meldte om ulykka i nyheten klokka 22.10, og etter dette la de om sendeplanen slik at de kun sendte passende musikk. I Stavanger ble all dans på restauranter innstilt etter at ulykka ble kjent.
I oktober 1963 kom den endelige rapporten, utarbeida av Teknologisk Institutt i samarbeid med Statens Bilsakkyndige i Kristiansand og Flekkefjord. Det ble her bekrefta at det var bremsesvikt som var årsaken. Den skyldtes fire omstendigheter: Flikkabakken er lang og svingete, og med et bratt fall på siste del; sjåføren hadde ikke kjørt på lavt nok gir, og brukte derfor bremsene for mye; bremsetromlene var utslitt og håndbremsen var feiljustert; bremsesystemet for underdimensjonert og dermed lite egna for kjøring i bratte bakker. Summen av disse feilene førte til at bremsene var overoppheta, og svikta da det ble nødvendig å bråbremse da de møtte rutebussen.
Veien der ulykka skjedde er nå fylkesvei 953, og strekningen ved Flikka heter nå Flikkaveien. Der er satt opp et minnesmerke på stedet der bussen kjørte ut.
Referanser
Litteratur og kilder
- Tekst på minnesmerke ved Flikkaveien.
- «Ni kristenruss omkom - fem jenter og fire gutter» i Stavanger Aftenblad 1963-06-06. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «9 kristenruss fra Stavanger-kanten omkommet ved bussulykke nær Flikka» i Dagen 1963-06-06. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Ni russe-ungdommer fra Stavanger kjørte i døden» i Teledølen 1963-06-06. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Bremsene på bussen ble grundig overhalt» og «Heltemodig opptreden av sjåføren på kristenruss-bussen» i Rogalands Avis 1963-06-07. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Ni ungdommer mistet livet ved bussulykken på Flikka» i Farsunds Avis 1963-06-07. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Ulykkesbussen hadde bremsesvikt» i Stavanger Aftenblad 1963-10-15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Koordinater: 58.341046° N 6.657472° Ø