Bærum Sogneselskap

Bærum Sogneselskap ble stiftet 18. januar 1873, og er fremdeles aktivt med Stein Bendixen som nåværende formann. Selskapet har som formål å fremme allmennyttige tiltak i Bærum. Alle som bor i Bærum, kan bli medlem. Også interesserte utenfor kommunen kan bli medlemmer. Fast møte- og festlokale er gården Ramstad.

Det var Bærums fremste menn som 18. januar 1873 stiftet Bærum Sogneselskap. Tanker og ønske om bedre levevilkår og mer opplysning ut til folket hadde spredd seg fra Frankrike og utover landet. Derfor ble også den første paragrafen i selskapets vedtekter det «har til formaal å virke for opplysning og allmennyttige tiltak i Bærum».

Mens det i 1881 var 20 personer som stemte ved kommunevalget, var det var 25 personer som i 1873 stemte inn den første formannen, ordfører Erik Berg (1827–1882), i Bærum Sogneselskap. Hvilket sier noe om den positive oppslutningen til Selskapet og dets formål. Det var flere i kommunestyret som også i perioder var formann eller styremedlem i sogneselskapet. I herredsstyret i 1908 var det av 32 medlemmer, 9 som var eller hadde vært medlem eller formann av sogneselskapet.

De siste tiårene av 1800-tallet var beslutningsaktive år for sogneselskapet. Saker man tok opp og drøftet, ble stort sett realisert. I 1874 ble den økende fattigbyrden drøftet. Tre år senere kom spørsmålet opp igjen, og i 1878 kjøpte Bærum kommune Dønski til fattiggård, som det het da.

En annen sak var ønsket og behovet for egen bank. En komité nedsatt av sogneselskapet kunne samme år vise til en aksjetegning på kr 5200, og Bærum Sparebank åpnet sin virksomhet et år etter. Banken hadde de første år kontor i Kristiania, men ble etter hvert flyttet til Sandvika. Banken er i dag en del av DNB.

Ellers ble det startet husflidskurs og snekkerkurs som kommunen etter hvert overtok, og etter initiativ fra sogneselskapet ble sløyd innført i skolene i 1908. Den største saken ble realiseringen av middelskole. Rundt 1890 var den ferdig, og den sto i sydenden av det som nå er gågaten i Sandvika.

De første 80 årene av Selskapets historie var bygda dominert av jord– og skogbruk. Sogneselskapet tok initiativ til skogplanting, samt innkjøp av avlsdyr og hingst for selskapets regning. En maskin til å sortere erter ble innkjøpt – og en mann fulgte med for 80 øre timen. Bærum Landbruksforening er også en avlegger Sogneselskapet, og ut fra snekkerkurs og husflidskurs ble Bærum Håndverkerforening og Bærum Husflidsforening dannet i 1914 og 1922.

Etter at Vestbanen ble anlagt i 1874 og Kristiania økte i folketall, var det flere som flyttet ut til Østre Bærum – i første omgang. Jorden ble rutet opp i små stykker (som vi ville kalle romslige i dag) og delt med hekker. Sogneselskapet videreførte det de hadde gjort i Asker prestegjeld. Det ble delt ut frukttrær og bærbusker og selskapet ansatte etter hvert to gartnere (med bidrag fra kommunen) som skulle reise rundt og veilede. Her kan man se forløpet til det kommunale parkvesenet.

I perioden 1930 til 1938 var tidligere ordfører og stortingsrepresentant Alf Staver formann i Selskapet.

I alle år var foreningen dominert av menn. I 1938 ble den første kvinne valgt til formann. Maisen Pedersen skriver om sitt første møte med Sogneselskapet i 1913, da hun var 18 år. Foreningen feiret sitt 40-årsjubileum på Walles Hotel som lå i det som nå er parken øst for rådhuset. Det brant senere ned. Bygdas eldre og yngre folk var samlet med stor stemning. Festen kostet 3.50 for damer og 4.50 for menn for aftensmat med øl og dram, dessert og vin og kaffe. Festen sluttet 04.00.

Maisen Pedersen var formann til 1947. Hun har fortalt at etter første verdenskrig endret tidene seg, og foreningslivet lå nede. Først i midten av 30-årene tok det seg opp igjen. Økonomien var dårlig, og hun måtte gå tiggergang for å bruke bygdas egne folk til foredragsholdere, men det ble da bevilget kr 25 som man kunne gi som honorar.

Et prosjekt var konkurranse om vakre, velstelte haver i kommunen. En representant fra sogneselskapet og en komité av fagfolk reiste rundt og bedømte havene. Krigen satte en stopper for virksomheten. (Dessuten ble jo svært mange haver spadd opp til dyrking av poteter og grønnsaker.) Selskapet startet opp etter krigen, og medlemsantallet var ca 200, med medlemskontingent på kr 3.-

Etter første verdenskrig og frem til nå har Sogneselskapet bestått; med møtesamvær med kulturelle eller aktuelle foredrag og en årlig fest. Ragnhild Holmen og senere Lisen Munthe-Kaas fulgte opp som kvinnelige formenn, og i 1996 ble Sidsel Ramstad valgt. Hun er barnebarn av tidligere formann Maisen Pedersen og ledet foreningen i 12 år.

Under Sidsel Ramstads ledelse ble aktivitetene flyttet til hennes hjem, Ramstad. Her holdt man alle årsmøter og sommerfester. En tid fikk sogneselskapet karakter av å være en selskapsklubb med kulturelle innslag og sans for sin historiske forankring. Hele tiden sto imidlertid formålsparagraf 1 fra 1873 som en utfordring. Oppgaven var «å virke for opplysning og allmennyttige tiltak i Bærum». Hva kunne man bruke et sogneselskap til i det 21. århundre – de mange presserende oppgavene synes løst? Vinteren 2008 drøftet styret fortsettelsen av Sogneselskapet. Nedleggelse ble vurdert. Forslaget (om nedleggelse) vekket til live et sterkt engasjement, stor iver og handlekraft hos noen av medlemmene. Det ble dannet en strategigruppe med Stein Bendixen som leder, som skulle arbeide med å finne tiltak til videre virksomhet. På et ekstraordinært møte 25. september 2008 presenterte strategigruppen sine nye planer. De var trykket opp og sendt ut til alle medlemmer. Et nytt styre ble valgt med Stein Bendixen til formann og Magne Indahl som nestformann.

Styret av 2008 og påfølgende styrer har lagt ut hele selskapets historie på egne nettsider. Selskapets historie ligger ikke lenger bare i kjelleren på Bekkestua bibliotek.

Blant andre viktige saker styrene har tatt opp og har vært med på å iverksette i samarbeid med Bærum kommune, var å sertifisere Bærum kommune som en Fairtrade kommune. Man kjøper for eksempel vin fra en vingård hvor eieren forplikter seg til at del av inntekten skal gå til arbeiderne for eksempel i form av drift til barnehave på stedet. De allmennyttige tiltak som sogneselskapet sto for 90-140 år siden, har dermed fått virkefelt internasjonalt, i tråd med tettere internasjonalt arbeid som det er i vår tid. Styret, med Stein Bendixen i spissen, har dessuten fortsatt tradisjonen med sammenkomster, foredrag og turer.

Det er i dag tre faste høydepunkter i sogneselskapets virksomhet, årsmøtet på Ramstad, vårturen og grillfesten på Ramstad. Samtidig pågår det en kontinuerlig diskusjon om tiltak og ideer som kan gjøre Bærum til en enda mer vellykket kommune og et hjemsted med et renommé og image innbyggerne kan være stolte av.

Det er alltid tidsaktuelle foredrag på årsmøtene. På årsmøtet 2012 stilte Hans Olav Mørk spørsmålet: Hvorfor ny oversettelse av Bibelen? Frode Krohg, foredragsholder på årsmøtet 2013, fortalte om sin oppvekst i kunstnerfamilien i Paris. Etter årsmøtet i 2014 holdt Dag Bredal et foredrag om Napoleon Bonapartes felttog til Syria og Egypt i 1798 - et felttog som belyser dagens utfordringer i regionen.

Styret består (2014-15) av styreformann Stein Bendixen, styremedlemmer Siri Haslestad Markussen, Astrid Ramnefjell, Dag Bredal og Magne Indahl, Inger Cecilie Weedon og Ernst Røgler som varamedlemmer, Ellen Marie Kolflaath som revisor.

Kilder og litteratur

• Hjemmeside