Paleet (Fred. Olsens gate)
Paleet (Fred. Olsens gate) | |
---|---|
Paleet omkring 1900, sett fra hjørnet Prinsens gate/Fred. Olsens gate. Gløtt av Paléhagen til høyre. Foto: Caroline Colditz/Oslo museum
| |
Dagens adresse: | Fred. Olsens gate 6/Strandgata 19 |
Gammel adresse: | Store Strandgate 2 |
Område: | Kvadraturen, østre kvarter |
Sokn: | Domkirkemenigheten |
Kommune: | Oslo |
Gammelt matrikkelnr.: | 137, 138 |
Folketellinger: | 1801 |
Branntakster: | 1766 |
Kjente eiere: | Christian Ancher 1766: Frue Justice Raadinde Ancher 1773:Bernt Anker |
Paleet var en herskapelig bolig på eiendommen som nå er Fred. Olsens gate 6 og Strandgata 19 i Oslo. Den ble oppført i mur for kjøpmann og senere justisråd Christian Ancher i 1744–1745 med en andre byggeetappe i 1755–1758. Etter å ha fått store skader i en brann natt til 14. mai 1942 ble bygget revet, og det er ingen synlige spor etter det. På eiendommen står et parkeringshus fra 1986 som har fått navn etter Paleet. Hagen ble åpna for publikum som park, og av Paléhagen finnes det fortsatt en liten rest. Trærne på plassen som i dag blir kalt «Plata», stod tidligere i denne hagen. Den er en av eiendommene vi tar for oss i artiklene Store Strandgate i Christiania omkring 1800 og Lille Strandgate i Christiania omkring 1800.
Historikk
Huset ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania hvor en av dem ble overtatt fra Anchers svigerfar Iver Elieson (1683–1753). Ancher videreførte sigerfarens utvidelser av tomten gjennom utfyllinger av sjøen mot Bjørvika. I årene fra 1732 til 1743 kjøpte Christian Ancher også opp de tre naboeiendommene mot sjøen. Hver av disse hadde mindre gårder, som ble revet for å gi plass for det nye anlegget. Den ene av disse eiendommene var Skjæret, hvor tidligere by- og rådstueskriver Mogens Lauritzen (1646-1726) etter bybrannen i Christiania 1708 hadde bygget noen hvelvede kjellere, som han imidlertid ble nektet å oppføre hus på. Disse kjellerne ble nå del av det nye anlegget. På den gamle strandgrunnen rundt Paleet lå mange sjø- og pakkboder, og den lille stua som «Kari paa Skjæret» hadde hatt i strandkanten fikk stå frem til begynnelsen av 1800-tallet.
Første byggetrinn
Fra 1744 begynte Ancher å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig. Ancher sørget også for å utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen. Den vakre Paléhagen synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen.
Huset ble oppført over eldre, hvelvede kjellere fra Lauritzen og disse strakk seg noe over bakkenivå, og bygningen ble dermed stående på en høy gråsteinssokkel. Etter første byggetrinn hadde Paleet tre fløyer. Huset ble malt dypt burgunderrødt med hvite mursteinsfløyer, med blåsvart tak og blå vinduslemmer. I fløyen mot dagens Prinsens gate lå paradeleiligheten, og her var det også en monumental marmortrapp ut mot gårdsplassen.
Andre byggetrinn
I andre byggetrinn ble vestfløyen mot dagens Fred. Olsens gate tilføyd, og dermed ble Paleet et lukka anlegg med en stor gårdsplass. Alle fire fløyer var oppført i én etasje. Paléet ble sentralt i byens sosiale liv for de finere kretsene og et samlingssted for byens økonnomiske elite. Bygningen hadde en enkel fasade og i kun et etasje, men interiørmessig var den påkostet med flotte møbler, tapeter og malerier, og satte slik normen for den tids kondisjonerte selskapsliv i Christiania.
Den dyprøde fargen ble bytta ut med hvitkalking. Et par tårtier senere ble bygningen malt gul, og denne fargen beholdt den inntil brannen. Paléhagen ble anlagt kort tid etter at huset sto ferdig. I forbindelse med den ble det også satt opp et lysthus på muren ut mot sjøen.
I 1773 overtok Bernt Anker huset etter faren, og Paleet ble et sentralt sted i byens selskapsliv. I 1801 skrev Anker et testamente der han ga bygningen til offentlig bruk, og etter hans død i 1805 tok kongen det over og brukte det når kongefamilien oppholdt seg i Christiania. Det var i denne perioden at navnet Paleet ble tatt i bruk. Huset ble etter en tid også bolig for stattholderen og visestattholderen, og flere viktige forberedelser til hendelsene i 1814 fant sted der.
Offentlig bygning
Etter 1814 ble Paleet en tid brukt som bolig for den svenske stattholderen og som kongebolig når unionskongen var på besøk i Christiania. I forbindelse med at Karl III Johan skulle bo der ble det utført en del byggearbeider. Nordfløyen, der det opprinnelig var stall, høylåve og vognremisse, ble påbygd til to etasjer og innreda med kjøkkenavdeling og beboelsesrom.
Det kongelige slott sto ferdig i 1848, og Paleet fikk da en ny funksjon som bolig for høyere embetsmenn, blant andre flyttet tidligere statsminister og sendemann Frederik Gottschalck Haxthausen Due hit i 1873, men døde samme år. Hans enke ble boende til sin død i 1887. I slutten av unionstiden var Paleet også bolig for hoffsjefen og andre høyere embetsmenn ved hoffet. Fra 1898 til 1903 holdt Høyesterett til i bygningen, og etter dette ble det innreda offentlige kontorer i Paleet. Staten løste i 1908 inn kongens bruksrett mot en større pengesum, kalt Paléfondet.
Bymuseet har en modell av Paleet.
Eiendommen i 1766
I branntakstforberedelsene i 1766 var husene på eiendommene samlet taksert til 15 460 riksdaler. Det var en 1 etasjes forbygning som dekket tre av eiendommens sider, Denne var av grunnmur, altså mur. Denne var taksert til 14 230 riksdaler. Det var også en sidebyggning på 2 etasjer av bindingsverk taksert til 1240 riksdaler.
Beboere i 1801
I folketellingen i 1801 bodde det 18 personer på eiendommen. Husholdoverhodet var Bernt Anker. Med unntak av konen Mathia og brorsønnen Morten Anker, var resten av husholdet tjenerskap.
Navn | Alder | Født | Fødested | Familiestilling | Sivilstand | Yrke | Husnr. 1801 | Husstand | Eiendom 2017 | Død | HBR | Merknader |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Bernt Anker | 54 | 1747 | - | Hosbonde | Gift 1te gang | Possessionarius | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR | ||
Mathia Anker | 63 | 1738 | - | Hans koene | Gift 2den gang | - | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR | ||
Christiane Friderike Gierdrum | 21 | 1780 | - | - | Ugift | Kammer piige | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR | ||
Ingeborg Schmedsrod | 40 | 1761 | - | - | Ugift | Huusholderske | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR | ||
Elen Lund | 28 | 1773 | - | - | Ugift | Stue piige | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR | ||
Karine Syversdatter | 27 | 1774 | - | - | Ugift | Kocke piige | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR | ||
Anne Johnsdatter | 30 | 1771 | - | - | Ugift | Under kokke | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR | ||
Karen Gundersdatter | 49 | 1752 | - | - | Ugift | Gaards piige | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR | ||
Johan Carsten | 27 | 1774 | - | - | Ugift | Kok | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR | ||
Torgrim Andersen | 23 | 1778 | - | - | Ugift | Tjener | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR | ||
Arne Hansen | 24 | 1777 | - | - | Ugift | Tjener | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR | ||
Christian Solimann | 31 | 1770 | - | - | Ugift | Tjener | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR | ||
Nicolay Rotenborg | 44 | 1757 | - | - | Ugift | Zveitzer | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR | ||
Jacob Olsen Holmen | 29 | 1772 | - | - | Ugift | Kudsk staaer ved jæger corpset | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR | ||
Johannes Olsen | 24 | 1777 | - | - | Ugift | Gartner | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR | ||
Peder Johansen | 20 | 1781 | - | - | Ugift | Gaards dreng | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR | ||
Jacob Hansen | 15 | 1786 | - | - | Ugift | Kokke dreng | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR | ||
Morten Anker | 20 | 1781 | - | Broder søn til manden | Ugift | Gaard og saug bruger | 130-131-137-138 | 1 | Paleet | HBR |
Galleri
Lengst til høyre på dette bildet av John William Edy ser vi Paleets lysthus som henger ut over sjøen. Fra Norsk maritimt museums samlinger.
Litteratur og kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Paleet i Branntakstprosjektet..
Paleet (Fred. Olsens gate) er opprinnelig skrevet som en del av prosjektet Oslo havn 1798 og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Se også Branntakstprosjektet for liknende artikler. |