Christian Falkenberg Petersen
Christian Falkenberg Petersen (født 21. desember 1887 i Larvik, død 18. desember 1959 i Port Arthur i delstaten Texas, Amerika) var sjømann, los, speiderleder, visekonsul og lokalpolitiker. Han utvandret til Amerika i unge år og var sommeren 1954 på besøk i hjembyen. Petersen var presbyterianer.[1]
Familie og bosteder
Foreldrene var sagmester Ivar August Petersen (1860–1894) og hustru Marie Elisabeth f. Falkenberg (1862–1896). Faren ble født i Skjeberg, mens moren ble født i Larvik. Sønnen ble oppkalt etter sin morfar, Christian Falkenberg. Fasteren Gusta Marie var mormoren til kunstneren Carl Nesjar.
I 1891 ble det angitt at familien var bosatt i Fiskerveien 5 («Falkenberggården») på Torstrand. Huset er det eneste i den veien som ikke har blitt revet. I 1895 ble bostedsadressen oppgitt som Ryes gate 18 og i 1897 som Dronningens gate 11.
I 1921 giftet Petersen seg med Alicia Swain (1888–1976).
Liv
Petersen gikk som 14-åring i 1902 ombord i en seilskute i Larvik som førstereisgutt. Han var blant annet et par turer til Australia og var hjemme igjen et halvt års tid 1904–1905. Etter nok en tur med ei treskute, gikk Petersen ombord i steambåten «Akershus». Da den la til i New York City, ble det til at han gikk i land. I 1907 fikk Petersen hyre på en steamtanker, som tilhørte Texas Oil Company. Etter å ha seilt med den et par års tid, kom han over på noen store seilskuter som gikk i tankfart på Kina. I 1915 fikk Petersen skipperpapirer, og under den første verdenskrig – i 1917 – ble han torpedert.[1]
Petersen uttalte dette for Østlands-Postens lesere i avisas utgave av 10. juli 1954: «Den tankbåten jeg var med, var forresten en av de tre amerikanske skipene som tyskerne torpederte etter at president Wilson hadde sagt fra til den tyske keieren at en torpedering til av et amerikansk skip, betød det samme som at Amerika gikk med i krigen. Og slik ble det. Mens vi var på vei til Amerika igjen, kom Amerikas krigserklæring.»
Petersen førte i årene etter krigen ulike båter og da spesielt tankbåter. I 1928 sluttet han hos Texas Oil Company og var statslos i Port Arthur fram til 1942, da han i 28 måneder var i tankfart for marinen. I 1944 tok Petersen opp igjen arbeidet som los og ble pensjonert i 1950.[1]
Politisk karriere
I 1950 var det noen av vennene hans som ville at han skulle stille som kandidat til Port Arthurs bystyre (board of commissioners). Han svarte ja.[1]
Petersen ble spurt om han ville bli ordfører, men avslo. Da den nyvalgte ordføreren etter et halvt års tid ble tatt i svindel, ble det til at varaordfører Petersen rykket opp i stillingen 27. november 1951. Han ble i 1952 gjenvalgt både som bystyremedlem og ordfører.[1] Petersen fratrådte som ordfører i 1953.
Etter politikken
Etter at Petersen var trådt tilbake som ordfører, startet han sammen med én av sine mange venner et assuranseselskap, som han drev fram til sin død.[2]
Visekonsul
Utenriksdepartementet beskikket 19. mai 1951 Petersen til stillingen som ulønnet visekonsul i Port Arthur. Han innehadde denne stillingen fram til sin død.[3]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Østlands-Posten 1954.07.10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Østlands-Posten 1960.01.04. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Utenriksdepartementet