Christian Thams

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Thams malt av Jeanne Brunet i 1938/1939 i gallaantrekk som Ministre plénipotentiaire for Monaco, dekorert med 14 ordener. Bildet henger på Bårdshaug.
Thams som arkitekt: Orkanger kirke, bygget i 1892.
Hageselskap på Bårdshaug i forbindelse med åpningen av Thamshavnbanen 10. juli 1908.

Christian Marius Thams (født 9. september 1867 i Trondheim, død 22. mai 1948 i Ville d'Avray i den vestlige utkanten av Paris) var en industrigründer, industrileder, arkitekt og diplomat.

Han bodde store deler av sitt liv i utlandet, og hadde mye av sitt virke der. Etter å ha tapt en rettslig konflikt i Høyesterett mot en slektning i 1931, besøkte han ikke Norge mer. Men han er interessant i norsk lokalhistorisk sammenheng for sitt arbeid med industrireisingen og gruvedriften på Løkken verk med tilhørende infrastruktur i Orkdal. Fram til dette hadde han årlig lange opphold i Norge og i Orkdal, hvor han hadde Bårdshaug, en eiendom han kjøpte 1890 og selv bygde om i en tysk-romantisk borgstil 1896–1904. Arkitekt for ombyggingen var Finn Knudsen (1864–1911). Dette er i dag et hotell.

Bakgrunn

Han var sønn av brukseier Marentius Thams (1836–1907). Faren drev en stor forretning. Allerede da han var 12 år gammel ble Christian og broren Wilhelm August Thams jr. sendt til Grenchen i Sveits for å fullføre skolegangen ved en internasjonal eliteskole for gutter. Etter tre år der og ett år på yrkesskole i Holzminden i Tyskland ble Christian Thams student på bygningslinjen og ble utdannet som arkitekt ved Technikum Winterthur i kantonen Zürich i Sveits, hvor han tok eksamen i 1886.

Virke som arkitekt

Året etter etablerte han seg som arkitekt med praksis i Nice og Paris. Virket som arkitekt ble aldri framtredende for Thams, men opp gjennom årene tegnet han flere bygninger, bl.a. Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris 1889, Union Hotel (1891) i Øye i Norangsfjorden på Sunnmøre og kirkene i Kvalsund og Orkanger (1882), hotell i Avantbay, Svalbard (1894) og på oppdrag av den belgiske kong Leopold 2 restaurerte han kongefamiliens gravkirke ved slottet Laeken utenfor Brussel. Han deltok som jurymedlem ved flere senere utstillinger.

Orkdal

Han kom hjem fra utlandet i 1890 og trådte inn i en ledende stilling i farens trelast- fisk, og gruveforretning. Han grunnla i 1904 Orkla Grube-Aktiebolag med Thamshavn og vår første elektriske jernbane, Thamshavnbanen fra 1908. Selskapet var en videreføring av gruveselskapet Ørkedal Mining Co. i Meldal, som bestefaren hadde startet sammen med skipsreder Christian Salvesen (1827-1911). Dette ble Norges største svovelkisgruve, som kom i gang ved det gamle kobberverket Løkken Verk. Han grunnla videre selskapet Chr. Salvesen & Chr. Thams Communications-aktiebolag og deltok i opprettelsen av Nordenfjeldske sprængstof-aktiebolag og flere andre store nordenfjeldske og svenske forretningsforetak. Fiskeforretningen drev eksport av all villaks fra det nordenfjeldske. De hadde kontorer i Trondheim.

Han var en benyttet kommunal tjenestemann. I Grytdalen ved Sognli grunnla han landets første og rikeste naturpark. Gjennom dette arbeidet fikk han opparbeidet en stor hjortestamme og han var selv en ivrig jeger. Han hadde et jaktlag på Sognli som var hans fritidsgård. Han var også mye på jakt i utlandet. Han iverksatte et stort arbeid med skogbeplantning over hele fylket.

Utlandet

Fra 1911 bodde han hovedsaklig i Paris og ble året etter leder av handelsselskapet Société du Madal. Et stort handelsselskap opprettet i samarbeid med fyrst Albert I av Monaco og en rekke internasjonale finansfolk. Registrert i Monaco, med hovedkontor i Paris og produksjon i Mosambik. Selskapet rådde over store landområder med over 40 000 innbyggere og produserte kautsjuk, kopra, jordolje, frukt, trevirke og kjøtt for eksport. Thams ble da utnevnt som en minister for Monaco.

På 1920 grunnla han også et gruveselskap for den senere keiser Haile Selassie i Etiopia som utvant gull og platina.

Ærsbevisninger

Thams var belgisk generalkonsul fra 1896 og han ble fransk visekonsul. Han mottok en rekke ordener og æresbevisninger.

Han ble utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden i 1901 «for fortjenstfuld Udførelse af offentlige Hverv». Han ble også tildelt en rekke utenlandske ordener som den svenske Nordstjerneordenen og den franske Æreslegionen.

Kilder