Torggata bad

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Christiania Dampvaskeri)
Hopp til navigering Hopp til søk
Torggata bad
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Torggata bad, Torggata 16 i Oslo, oppført 1925-1935 i nyklassisisme, ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide var tidligere et offentlig bad som ble solgt til private og lagt ned i 1980. I dag huser bygningen serveringssteder, forretningslokaler og konsertlokaler (fra 1986).

Bakgrunn

Utover på 1800-tallet fikk personlig hygiene større oppmerksomhet og bevissthet som en forutsetning for bedre helse og forebygging av smitte, særlig av kolera som herjet i Christiania flere ganger mellom 1833 og 1866.

Erfaringer fra England viste at personlig hygiene var sykdomshemmende, men også at de enkle vaskemulighetene som fantes i trange leiligheter ikke var tilstrekkelig, og bygging av offentlige bad ble et viktig alternativ til badebaljer og vaskevannsfat.

Også også bemidlede borgere ga støtte til dette folkehelsetiltaket, blant annet med også med økonomiske begrunnelser. Gjennom «Centralforening til Befordring af offentlige Bade- og Vadskeanstalter» ble midlerkanalisert, og foreningen formål avspeiler både de sosiale og økonomiske motivene: «For­bedring af de arbeidende Klas­sers sociale og fysiske Stilling, Opretholdelsen af deres Sundhed, og netop derved – Formindskelse af Fattigskatten».

Forløperen Christiania Dampvaskeri

Christiania Dampvaskeri som ny. Den hadde tre sidefløyer til en sentralbygning.
Xylografi av Andreas Ludvig Søborg/Oslo Museum (1860-årene)

Byens første vaske- og badehus åpnet 15. desember 1861 på denne tomten som Christiania Dampvaskeri og hadde da adresse til Nedre Torvegade. Det var Thorvald Meyer som stod bak denne anstalten og Thøger Binneballe sto for byggingen. To år senere donerte han den til Kristiania kommune. Senere ble den kalt Torvegadens Vadske- og Badeanstalt.

Anstalten var en kombinasjon av et vaskeri og en badeanstalt. Badeanstalten var kjønnsdelt og hadde tolv førsteklasses og seksten annenklasses karbad. Karbaderne kunne selv regulere badetemperaturen. Brukerne av førsteklassebadet fikk utdelt «Kam, Børste, Klædesbørste, Tøfler, 2 Haandklæder» og disponerte separate rom med badekar, servant og speil. Kvinnene hadde i tillegg eget avkledningsværelse.

Vaskeriet var et høyt luftig rom, men lufteluker i taket for å slippe ut den varme dampen som vaskingen medførte. Vaskeriet hadde 38 «Vadskeindretninger» med kar til koking, vasking og skylling, samt to dampdrevne «Centrifugalmaskiner». I tillegg var det tørkerom samt strykejern og dampruller til felles avbenyttelse.

Etter hvert ble vaskefasilitetene mer og mer overtatt av profesjonelle vaskekoner som tok vaskeoppdrag for andre mot betaling, og fortrengte slik den opprinnelige målgruppen som var alle de som skulle vaske for seg selv og ikke hadde økonomi til annet. Samtidig var fokuset på renslighet blitt stadig større, og det var ønskelig å utvide badekapasiteten. Rundt 1905 ble anstalten ominnredet, slik at hele anlegget var for badevirksomhet. Etterhvert ble det ønskelig å sterkt utvide hele kapasiteten, og anlegget ble revet til fordel for dagens bygning på 1920-tallet.

Bygging

Badebygningen i 1920-åra. Plankegjerdet i venstre bildekant er avsperring av Vaskeribakken i forbindelse med at denne ble bortregulert til Henrik Ibsens gate, nå Hammersborggata.
Foto: Oslo byarkiv

Grunnsteinen ble lagt ned 1. september 1924, og badet ble bygget i tre entrepriser. Første entreprise var fløyen mot Badstugata og ble tatt i bruk i 1928. Denne innholdt blant annet begge badstuavdelingene, med dusjrom, massasjebenker og bassenger/badekummer, i adskilte avdelinger for kvinner og menn. Dusjrommene hadde flislagte dusjnisjer med blandebatterier og såpeholdere i flis.

Andre entreprise var hovedfasaden mot Arbeidersamfunnets plass, den gang Ole Bulls plass og fløyen mot Vaskeribakken, dagens Hammersborggata, og den siste entreprise var selve svømmehallen med tilhørende lokaler, som ble bygget i det som ville vært gårdplassen i karréen. Hele bygningen var under tak i mars 1930, og samme år ble andre og tredje entreprise ble tatt i bruk samtidig.

Hele anlegget ble høytidelig åpnet 1. desember 1931.

Anlegg

Fra svømmehallen, sett mot hovedfasaden og kontrollrommet. Skiftekabiner på siden, to stupebrett (3 meter) og i midten 5 meter. Trapp opp til galleriet.
Foto: Oslo byarkiv
Svømmehallen sett fra fem-meters stupebrettet mot Mariboes gate. På veggen et bronserelieff av Thorvald Meyer, som ble avslørt 8.juni 1933 med bla. H.M.Kongen og bystyrets medlemmer. Galleriet med tilskuerplasser i enden.
Foto: Oslo byarkiv
Badstuavdelingen for menn, med skulpturen «Badeengel»
Foto: Oslo byarkiv

Den nyklassisistiske bygningen er i tre fulle etasjer og loft, med hovedfasade mot Torggata og Arbeidersamfunnets plass som har en bredt anlagt trapp med en dorisk søylegang.

Anlegget hadde svømmehall, romerbad, dusj og egne avdelinger for karbad, karbadavdelingene lå i tredje etasje, og begge badstueavdelingene lå i andre etasje, mot Badstugata. Badstueavdelingene hadde avkjølingsbasseng og marmorbenker for massasje og såpevask. I avdelingen for menn sto skulpturen «Badeengel» og denne ble flyttet til Bislett bad etter nedleggelsen i 1980.

Svømmehallen hadde skiftekabiner både i første og andre etasje, andre etasje hadde 40 avkledningsrom og en fellesgarderobe i tillegg til badstueavdelingene. Andre etasje i svømmehallen hadde søylekonstruksjoner i marmor.

Bassenget var på 25 meter og var byens første med denne størrelsen. Langs bassengkanten var det en-meters stupebrett, og to stupebrett på tre meter og ett for fem meter med adkomst fra galleriet i andre etasje. På motsatt side (mot Mariboes gate) var det bygget publikums-/tilskuerplasser etter krav fra svømmeorganisasjonene.

På galleriet bak fem-meteren ble det etter andre verdenskrig avduket en minneplate i bronsje med tekst: «Til minne om svømmere fra Oslo som ofret livet for landet i krigen 1940-1945.» og 16 navn. Etter nedleggese av badet ble denne flyttet til Tøyenbadet. På veggen langs den andre kortsiden (mot Mariboes gate) hang et bronserelieff av Thorvald Meyer, som ble avslørt 8. juni 1933 med blant andre kong Haakon VII og bystyrets medlemmer til stede.

Loftetasjen hadde vaskeri med vaskemaskiner og sentrifuger, samt systue for betjeningstøy, håndklær, laken etc. Vaskeriet vasket også for andre kommunale bad i byen. På loftet var det også arbeids- og lagerom, samt to tjenesteboliger.

Badet ble svært populært, og besøket var på sitt høyeste på 1940-tallet med rundt en million besøkende i året.

I dag

Inngangen til Rockefeller Music Hall og den nordøstlige tredelen av fasaden mot Mariboes gate.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Konsertlokalene i tilknytning til Rockefeller Music Hall har adkomst fra Mariboes gate, og denne delen til bygningen har adresse til denne, 1-3-5a-b-c. Publikumsarealene og scenen i hovedsalen er plassert i det tidligere bassenget i svømmehallen, mens svømmehallens publikumsgalleri inngår også i et tilsvarende i konsertlokalet. Rockefellers lokaler består av hovedsal, et stort galleri, et mindre øvre galleri og loungebar. Rockefellers publikumskapasitet er 1 350 mennesker.

Klubblokalet John Dee har også adkomst fra Mariboes gate og hadde tidligere adkomst fra Hammersborggata, denne delen av bygningen har adresse til denne, nr. 15.

Den delen av bygningen som vender mot Badstugata har adresse til denne, 2-4-6-8, Rockefellers administrasjon har inngang fra Badstugata 2. I Badstugata 4 og 6 ligger utestedene Torggata Bar og Tilt. Torggata Bar er et av de få stedene hvor man kan finne opprinnelig interiør og dekorasjon fra gamle Torggata Bad.

I tillegg til konsertlokalene, barer og serveringstedene, har bygningen også bowling- og biljardhall og fra februar 2019 matmarkedet Oslo Street Food.

Et av serveringsstedene mot Badstugata har bevart deler av interiøret fra badstuavdelingen og romerbadet for kvinner, herunder marmorveggene og søyler, og med gjestebord blant annet inne i de flislagte tidligere dusjrommene.

Vernet

Bygningen, med omliggende hensynssone bevaring (fortausarealet) ble vernet etter Plan- og bygningsloven 10. oktober 2013.

Kilder


Koordinater: 59.91594° N 10.75055° Ø