Christiania Spigerverk
Christiania Spigerverk ble anlagt i Nydalen ved Christiania i 1853. Industrigründeren Oluf Onsum kjøpte fallrettighetene til Lillo gård. Bedriften spesialiserte seg fra starten av på produksjon av spiker og andre jern- og stålartikler, og utviklet seg gjennom årene til å bli et av landets største industriselskaper.
Begynnelsen – varmsmidd spiker
Det viktigste produktet var varmsmidd spiker, og bedriften hadde fra 1855 eneretten på den engelske Coates-maskinen i Norge. Produksjonen var opprinnelig basert på skrapjern som ble oppvarmet i ovner og smidd under vannhammere, senere damphammere. Bedriften hadde en voldsom produksjonsøkning og kapasiteten ble tidlig sprengt i de opprinnelige lokalene.
Valset flattjern
I 1865 begynte bedriften med fabrikasjon av valset flattjern. Ovene og smia ble etablert rett øst for Akerselva, nedenfor der hvor Gullhaug bru ble oppført i 1885.
I 1876 ble det reist en ny fabrikkbygning på vestsiden av Akerselva. Ikke lenge etter ble det behov for utvidelser sørover i Nydalen.
I 1888 ble bedriften et aksjeselskap og fikk sitt nåværende navn.
Egen stålproduksjon
Under første verdenskrig begynte bedriften med egen produksjon av råstål, og særlig mot slutten av 1920-åra ble bedriften utviklet til å bli et betydelig jern- og stålverk. Stålet ble valset ut til kamstål, stangstål og valsetråd, og dette ble videreforedlet til ståltråd, spiker, armeringsnett, armeringsringer og lignende produkter.
Bedriften ekspanderte også utover på 1900-tallet og la i 1950-årene beslag på hele Nydalen sør for dagens Ring 3.
Bedriften hadde også blant annet gruvedrift, produksjon av råjern, ferrolegeringer og stål, samt en lang rekke ferdigvarer. Konsernet omfattet bedrifter med produksjon mange steder i Norge, blant annet Bremanger smelteverk, Bråstad gruve ved Arendal, Norsk Nefelin på Stjernøya ved Alta i 1961 og Rødsand Gruber i Nesset ved Molde.
Fusjon med Elkem
Bedriften ble i 1972 fusjonert med Elkem som hovedbedriften i Elkems ståldivisjon og konsernet het Elkem-Spigerverket fram til 1980. Ved fusjonen var Spigerverket et konsern med fire divisjoner, mer enn 4 000 ansatte, 19 ulike produksjonssteder i 13 fylker. Rundt 2 000 av de ansatte arbeidet i Nydalen.
Det politisk initierte Norsk Jernverk i Mo i Rana som ble vedtatt opprettet av Stortinget 19. juli 1946 og kom i drift i 1955 var imidlertid en trussel mot Spigerverket da det raskt ble klart at det ikke var plass til to slike store og like bedrifter i Norge.
Både ledelsene og fagforeningene i de to store bedriftene forsøkte imidlertid forjeves å finne samarbeidsområder for framtida. De mislykkede samarbeidsbestrebelsene endte i stedet med åpen strid mellom bedriftene, og fra slutten av 1970-tallet satset Jernverket målbevisst på å overta hele den norske armeringsjernproduksjon.
Oppsplitting
I 1985 ble Christiania Spigerverk kjøpt opp av konkurrenten Norsk Jernverk, og etter hvert organisert som et eget aksjeselskap under Norsk Jern Holding. Dette selskapet ble senere en del av det nordiske stålkonsernet Fundia, fra 1996 heleid av finske Rautarukki. Den skrapjernbaserte stålproduksjonen i Oslo ble avviklet i 1989, og den opprinnelige bedriften Spigerverket ble lagt ned.
Dette var en politisk styrt prosess som utløste store protester blant fagforeningene i Oslo mot Arbeiderpartiregjeringen. Men bedriften i Mo var en hjørnesteinsbedrift som var avhengig av Jernverket, som imidlertid måtte legge om driften etter mange tiår med underskudd. Blant annet ble skrapstål sendt til Mo i Rana for smelting, i stedet for å bli bearbeidet i Oslo som tidligere. På samme tid trengte og Oslo kommune nye byggetomter til både næringsvirksimhet og boliger.
Nedleggingen av Spigerverket i 1989 første til nye store protester, hvor Oslo-klubben av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund sto mot kollegene i Mo i Rana, Arbeiderpartiets Oslopolitikere mot sin egen regjering og industriminister Finn Kristensen. Arbeiderne okkuperte bedriften, streiket og demonstrerte foran Stortinget. Men de 700 arbeidsplassene var tapt.
I dag
Spiker og skruer
I 1993 ble spiker- og skrueproduksjonen i Oslo skilt ut fra Fundia-konsernet som et selvstendig selskap under navnet Christiania Spigerverk AS som holdt til i Nydalsveien 16. Dette var en videreføring av en del av produksjonen ved det gamle spikerverket. Viktigste produkttype var festemidler til bygg, men spiker og skruer ble ikke lenger støpt, men laget av metalltråd.
Virksomheten bestod ved siden av det norske selskapet også av et datterselskap i Sverige (Norspik AB). Virksomheten ble 2007 kjøpt av Gunnebo Industrier, fra 2017 eid av Simpson Strong-Tie. Spikerproduksjonen i Nydalen ble senere lagt ned.
Armering
I 1993 fikk armeringsavdelingen navnet Fundia Armering, og ble i 2006 skilt ut som et eget selskap med navnet Celsa Steel Service.
Denne bedriften leverer ulike typer armeringsprodukter og betongtilbehør, og har sin produksjon og virksomhet i de tidligere lokalene til Erik Ruuds mekaniske Verksted i Grefsenveien 52, som i dag har adresse Vitaminveien 5b.
Kilder og litteratur
- Christiania Spigerverks hjemmeside
- Vår historie, Celsa Steel Service
- Christiania Spigerverk i Oslo byleksikon
- Christiania Spigerverk i Store norske leksikon
- Christiania Spigerverk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Christiania Spigerverk på Arkivportalen
- Christiania Spigerverk. Bedriftsklubben på Arkivportalen
|
Christiania Spigerverk er basert på en artikkel fra prosjektet Er det her jeg hører til? publisert på nettstedet Erdether.no og lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |