Cis Rieber-Mohn (1890–1978)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Cis Rieber-Mohn, egentlig Cecilie (født 16. juli 1890 i Aker, død 16. september 1978 i Roma) var pensjonatvert og en sentral person i det norske miljøet i Roma.

Slekt og familie

Hun var datter av advokat Carl Konow Rieber-Mohn (1860–1952) og Gina Louise Rieber-Mohn (1865–1901). Cis Rieber-Mohn ble ikke gift og fikk ingen barn.

Liv og virke

Da hun ble født bodde familien på Ljan i Aker herred. En gang før 1900 flytta de inn til byen, og bosatte seg i Daas gate 15. Allerede i 1901 døde mora, og hun fikk etter hvert Ragnhild Rieber-Mohn som stemor. I 1903 begynte hun på Kristiania katedralskole, der hun tok middelskoleeksamen i 1906.

I 1910 og 1911 vet vi nemlig at hun underviste i husholdning på Såner skole ved Hølen, sammen med Sigrid Undset. Sistnevnte bodde da i Thornegården i Hølen, og de skal en periode ha delt leilighet.[1] De to lagde noe av en skandale de de stilte seg opp ved disken i brennevinssamlaget og tok en dram – slik oppførsel var forbeholdt menn. Historien er ikke nødvendigvis helt sann; det var ikke lov for noen å drikke ved disken, så de hadde nok gått inn i skjenkestua. Vennskapet mellom de to forble sterkt helt til Undsets bortgang i 1949, og hun var blant annet fadder for Undsets andre sønn. I 1917 dukker hun opp som husholdningslærer i Bergen, byen faren kom fra, men i 1920 var hun tilbake i Aker og var under utdanning.

På et tidspunkt etter 1920 flytta hun til Roma, og det skulle bli hennes hjem resten av livet – rett nok med jevnlige norgesbesøk også. Byen hadde hun blitt kjent med tidligere, da hun 1908/1909 var au pair der.[1] I 1930 kunne Morgenbladet fortelle at hun hadde åpna et pensjonat, Pensione Norden.[2] Dette skulle bli et viktig samlingssted for nordmenn. En kort periode var det til og med sete for Norges legasjon til Italia i den kaotiske tida rett etter krigens slutt i 1945. Blant de mange kjente gjestene kan nevnes Sigrid Undset, Axel Revold, Jacob Weidemann og Kjell Aukrust. Aukrust var gjest på pensjonatet da han etter egen påstand «passerte lydmuren i en leid Alfa Romeo med slitte dekk [...] (toppfart 190 km. pr. time)».[1] Hun var kjent for sine sterke sigaretter og rundhåndet omgang med chiantiflaskene, og ble god venn med mange av sine gjester. Og var det fullt, kunne hun leie ut sitt eget rom og sove på en divan i resepsjonen. En ting var hun streng på: Døra stengte kl 22.00. Da den kjente arkitekten Fredrik Konow Lund bodde der og skulle på en sen festmiddag måtte ha pent finne seg et annet sted å sove.

Pensjonatet lå på Via del Corso – «Corsoen» som nordmenn ofte kaller den – en av Romas viktigste handlegater. Litt lenger bort på Corsoen ligger kirka San Carlo al Corso. I denne hadde nordmenn, med Wilhelm Wedel-Jarlsberg som en av hovedpersonene, fått reist et alter til ære for Olav den hellige. Wedel Jarlsberg var pavelig kammerherre, og hadde en viss innflytelse i Vatikanet. Alteret ble innvia i 1893. I 1960-åra hadde det forfalt og trengte restaurasjon, og i den forbindelse var det snakk om å vie det til en annen helgen. Cis Rieber-Mohn og Olgese Mowinckel satte himmel og jord – og ikke minst biskop John Willem Gran – i bevegelse for å redde alteret. De ga også store gaver for å få det renovert. Rieber-Mohn gikk bort før det kunne gjeninnvies av biskop Gran i 1980. Hennes navn står fortsatt høyt i kurs blant mange norske katolikker som har satt pris på å kunne gå til norsk messe i Roma, såvel som blant de stadig færre som fikk møte henne i full vigør. En spesiell side ved denne historia er at Rieber-Mohn ikke var katolikk selv – flere andre fra slekta Rieber-Mohn ble det, blant annet hennes nevø pater Hallvard Rieber-Mohn. Til tross for dette ble hun sakristan ved alteret, med ansvar for å klargjøre til messer når dette skal holdes, og for å sørge for friske blomster i sidekapellet.

I 1973 ble pensjonatet nedlagt – det var på tide å gå fra pensjonatvert til pensjonist. Hun fortsatte med sitt arbeid for Olavsalteret og nordmenn i Roma. Personer tilknytta Det norske institutt i Roma hadde fanget opp en historie om henne – hun sa at som pensjonist skulle hun sove i himmelseng, og pekte på den nevnte divanen i resepsjonen. Det endte med at det ble laget en skikkelig himmelseng til henne, som takk for hennes store innsats. Mot slutten av livet utpekte hun Olgese Mowinckel som sin arvtager som sakristan ved Olavsalteret.

På det siste ble hun sterkt svekka, og hun sova til slutt stille inn på sykehuset Salvator Mundi i Roma. Kari og Kjell Aukrust kalte sin hyllest «Takk for dansen!»: «... Alene står vi igjen på piazzaen og takker for dansen – for din uutømmelige og inspirerende livsglede, og for at vi to fikk vandre sammen med deg i Den evige stad».

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 VG 1977.11.05. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Morgenbladet 1930.08.19. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Cis_Rieber-Mohn_(1890–1978)&oldid=2473711»