Daniel Nøis
Daniel Karolius Nøis (født 5. oktober 1880, død 18. mai 1971) fra Andøya i Vesterålen var fangstmann, ishavs - og fiskeskipper samt båtbygger.
Familie
Daniel Nøis var sønn av fisker, høvedsmann og kjøpmann Nils Klausen (1843-1931) og Anna Mathea (1847-1928) fra Nøss på Andøya i Vesterålen. Han var en eldre og ugift bror av fangstmann og seinere kjøpmann Johan Nilsen Nøis, svoger til fangstmannen Martin Pettersen og onkel til den legendariske fangstmannen Hilmar Nøis.
Liv og virke
Han overvintret for første gang på Svalbard i fangstsesongen 1900-01, og ble med det den første i Nøis-familien fra Andøya som gjennomførte slike fangstovervintringer. I seinere ekspedisjoner tok han med seg flere av sine slektninger blant annet broren Johan, nevøen Hilmar og svogeren Martin. Overvintringer var viktige tidlig bidrag for tilstedeværelse- og overføringer av norske tradisjoner til Svalbard.
Han regnes som en av pionérene for fangstovervintringer på Svalbard. Han skal også være den første som brukte trekkhunder i fangst-aktivitetene. Som habil båtbygger konstruerte og bygget han sin egen polare fangstskute MV Polarstjernen, foran overfarten til sesongen 1911-12. Nøis hadde mange overvintringer, og i alt 28 overfarter til Svalbard. Noen av disse som hval-/selfanger med egen skute. Han var en sindig og multi-kompetent person, og en klok mentor og rådgiver for mange fagfolk, som kom til Svalbard i ulike ærend.
Han var rådgiver i praktiske spørsmål for forskeren Adolf Hoel i hans vitenskapelig arbeid med kartleggingen av Svalbard. Sammen med flere av sine slektninger deltok Nøis i redningsaksjonen etter den tyske offiseren, Schrøder-Stranz og hans mannskap, våren 1913. Selv med bare 3 års skolegang var han en dyktig skribent, og skrev både fangstdagbøker og artikler. Blant annet en artikkel om den nevnte «Staxrud-ekspedisjonen» der han selv var nest-kommanderende: «Med kaptein Staxrud på leiting efter Schrøder-Stranz og hans folk». I 1928 deltok familien Nøis i redningsaksjonen etter polfarer Umberto Nobile på Svalbard.
Etter invitasjon fra Norsk Polarklubb der han var æresmedlem skrev han en lengre artikkel i «Polar-årboken», 1941-utgaven: «Våre kvinners innsats på Svalbard». Sammen med flere av sine slektninger ble Nøis evakuert under andre verdenskrig fra Svalbard til Skotland i 1941, og deltok der i ulike krigsstøttende aktiviteter for landet vårt.
Æresbevisninger og ettermæle
Daniel Nøis ble i 1961 tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats i de polare områdene. Han ble også dekorert av Olav V for sin innsats i frihetskampen for Norge under andre verdenskrig.
Over 20 stedsnavn på Svalbard navnsatt oppkalt etter fangstfamilien Nøis fra Andøya. Blant annet er den eldste bygningen ved fangststasjonen Villa Fredheim kalt Daniel-bua. Den var opprinnelig bygget av fangstmannen Lars Nisja i 1902, men flyttet og utbedret av Daniel Nøis i fangstsesongen 1911-12.
Navnet fangststasjonen Villa Fredheim ble tatt i bruk i 1935 etter at biskop Eivind Berggrav i Hålogaland bispedømme hadde besøkt stedet.
Se også
Referanser
Odd Ivar Nøis Olsen eier fire originale And-Ungen juleutgaver fra 1925-26 og 1928-29. Han eier også to originale fangstdagbøker etter oldefaren Johan Nilsen Nøis fra overvintringene i sesongene 1909–10 og 1910–11, samt rundt 250 digitale bilder fra familiens overvintringer. Denne dokumentasjonen er et viktig kulturhistorisk bidrag til norsk suverenitetsutøvelse på Svalbard.
Litteratur og kilder
- Daniel Karolius Nøis i Historisk befolkningsregister.
- Daniel Nøis på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- polarhistorie.no}
- kongehuset.no
- kongehusetsbarnesider.no
- And-Ungen juleutgaver 1925, 1926, 1928 og 1929.
- https://polarlitteratur.no/tekster/kongens-gull-til-daniel-nois/