Kommunale Funksjonærers Landsforbund

Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KFL), fra 2007 Delta ble stiftet 26. mars 1936 i Oslo og er i dag det største forbundet i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund med mer enn 96 000 medlemmer fordelt på 37 yrkes- og bransjeorganisasjoner (2023) og de selvstendige organisasjonene AVYO (mer enn 3 000 medlemmer) og Skatteetatens Landsforbund (med rundt 2 000 medlemmer).

Historie

Bestillingsmenn

Utdypende artikkel: Bestillingsmann

Fagforeningen har sin bakgrunn i bestillingsmennenes foreninger på 1890-tallet. I 1890 ble Bestillingsmennenes Forening opprettet i Kristiania som landets første fagforening for offentlige tjenestemenn. Medlemmene var i første rekke lavere tjenestemenn innenfor «uniformsyrkene», som politiet, brannvesenet, underoffiserer, post- telegraf- og tolletaten, vaktmestere, oppsynsmenn og noen lærere.

Foreningen i Kristiania fikk i de følgende årene medlemmer også i andre byer og i 1898 ble Bestillingsmennenes Landsforening etablert med lokale foreninger i Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim. På denne tiden var foreningen særlig opptatt av forhold knyttet til tjenestemennenes ansettelse/avskjedigelse, pensjoner og sikring av politiske rettigheter.

Medlemsgrunnlaget for Bestillingsmennenes Landsforening endret seg i 1920 da det LO-tilknyttede Norsk Kommuneforbund ble skilt ut fra Norsk Arbeidsmandsforbund, og da Statstjenestemannsforbundet ble stiftet i 1923. Praktisk talt alle statlige tjenestemenn som var medlemmer i Bestillingsmennenes Landsforening gikk da over til den nye organisasjonen.

Stifting

Bestillingsmennenes Landsforening gikk sammmen med foreninger for kontorfunksjonærene og etatsforeninger og stiftet 26. mars 1936 Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KFL). Forbundets første formann var Johan Refsdahl. Det nye forbundet hadde ved starten rundt 1 500 medlemmer og det ble bestemt at forbundet skulle være partipolitisk nøytral.

Advokat Olav Tendeland ble ansatt forbundets første forbundsekretær i 1939 og forbundet hadde etter dette sitt eget sekretariat.

Krigen

I 1941 var det rundt 2000 kommunale funksjonærer tilsluttet forbundet. 3. april initierte og frontet KFL en betenkning undertegnet av 22 organisasjoner til reichskommisar Josef Terboven som omhandlet NS' bestrebelser på å kontrollere offentlige ansettelser.

Den første betenkningen ga ingen resultater, men flere organisasjoner sluttet seg til initiativet, og 15. mai 1941 sendte 43 organisasjooner en ny protest til Terboven.

Flere av underskriverne ble arrestert og KLFs formann rømte fra landet, og Tendeland ble avsatt av NS-myndighetene. Forbundet fikk en «kommisarisk leder», NS-mannen Ths. Bjørnstad. KFLs landsstyremedlemmer trakk seg og oppfordret medlemmene til å trekke seg ut og organisasjonens levende virke opphørte resten av okkupasjonen.

Åra etter krigen

I åra 1946 til 1948 var den en gjennomgående diskusjon internt i forbundet om en sammenslåing med Norsk Kommuneforbund. Forslag om en sammenslåing fikk imidlertid ikke det på krevede kvalifiserte flertallet på ⅔. Dette medført en dyp og sterk splittelse og 14 av 22 avdelinger meldte seg ut, mange gikk over til Norsk Kommuneforbund, og Kommunale Funksjonærers Landsforbund mistet satt igjen med bare 500 medlemmer, mot 1500 medlemmer før splittelsen.

I de følgende åra og fram til 1960-tallet drev forbundet lite utadrettet politisk virke. I jubileumsåret 1961 var stortingsrepresentant Berte Rognerud forbundsleder, valgt fra 1952 etter å ha vært viseformann siden 1950.

KFL hadde vært motstander av å bruke streik som virkemiddel, men kampviljen økte inn mot 1060-åra. I 1960 ble KFL for første gang tatt ut i streik, dette var mot plassoppsigelser og for å sikre organsisasjonsfriheten.

I 1970-årene strømmet nye yrkesorganisasjoner til KFL. Etter 1976 ble det en sterk satsing på å bygge opp KFL i distriktene.

Kommunalansattes Fellesorganisasjon

I 1985 kom en stor omdanning av KFL, den endret navn til Kommunalansattes Fellesorganisasjon (KFO) og viste slik at den ønslet å organisere alle kommunalt ansatte, ikke bare funksjonærer.

Dette medførte at medlemsveksten, som hadde vært jevn og trutt siden den store spilttelsen i 1948, for alvor skjøt fart. I 1983 kom medlemnummer 20 000, mens dette hadde doblet seg 10 år etter. Ved utgangen av 1999 var det 54 000 medlemmer i KFO.

Idag

Fra 2001 het organisasjonen bare KFO og var en arbeidstakerorganisasjon for alle ansatte i offentlig tjenesteyting og hadde lenger bare medlemmer som er ansatt i kommune/fylkeskommunen.

I 2007 ble det vedtatt å bytte navn til Delta og organiserer ansatte innenfor offentlig tjenesteyting, i både kommunale, statlige og private virksomheter. Den har hovedkontor i Oslo og seks regionale kontorer.

Kilder

• Kommunale Funksjonærers Landsforbund : 25-års beretning 1936-1961. Utg. Forbundet. 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Vår historie, Deltas hjemmesider
• «Delta» i Store norske leksikon