Den spanske legion

Den spanske legion (spansk: Legión Española eller bare La Legión), tidligere Den spanske fremmedlegion, er en eliteenhet i den spanske hær. Den er grunnlagt Tercio de Extranjeros («Utenlandsregimentet»), og ble opprinnelig bygget etter mønsker av Den franske fremmedlegionen og skulle ha en tilsvarende rolle i de spanske koloniene. Det var opprinnelig tenkt at enheten også skulle være åpen for utlendinger, men i praksis har den hovedsakelig bestått av spaniere. Kontraktstiden er tre år.

Historie

Den spanske fremmedlegionen ble dannet etter et initiativ av generalen og nasjonalisten José Millán-Astray y Terreros, og opprettet gjennom kongelig befaling av kong Alfonso XIII av Spania 28. januar 1920 med følgende uttalelse av krigsminister José Villalba: «Med dannelsen av et regiment av utlendinger vil det bli skapt en militær enhet, hvis rekrutter, uniformer og regler som de skal styres av, vil bli bestemt av krigsministeren.»

Bakgrunnen var blant annet det opprøret som brøt i Spansk Marokko under ledelse av berberlederen Abd el-Krim, og som utviklet seg til Rifkrigen (1920–1926). Legionen deltok også i den spanske borgerkrig (1936–1939), Ifnikrigen (1957–1958), krigene i Jugoslavia (1991–1999), krigen i Afghanistan (2001–2021) og krigen i Irak (2003–2011).

Legionen kjempet på nasjonalistenes side under borgerkrigen, med en håndfull norske deltakere. De to som er identifisert er Roy Alexander Rosland og Lars Gunnæs. Sistnevnte falt. Senere, i åra 1967 til 1970 tjenestegorde Per Johansen fra Halden i legionen og tjenestegjorde i den nordlige delen av Spansk Sahara hvor han var med på å patruljere grensen til Marokko og Algerie.

Etter at Spania opphevet verneplikten på 2000-tallet, tar legionen inn menn og kvinner fra enkelte land, særlig spansktalende fra Sentral- og Sør-Amerika.

Kilder og litteratur

• Thoresen, Knut Flovik: Nordmenn i Fremmedlegionen fra 1831 til 2017. Utg. Historie & Kultur. [Oslo]. 2017. ISBN 9788283230147., ss. 285–287