Første slag om Moss

Det første slaget om Moss var et overraskelsesangrep fra norske styrker fra Fredrikstad i et forsøk på å ødelegge det viktige svenske forrådsmagasinet i Moss, som hadde blitt fylt med betydelige forråd for den svenske hæren i Christiania. Dersom forrådet ble ødelagt, ville det lede til store vansker for svenskene, som allerede hadde betydelige problemer med forsyningslinjene fra Sverige.

Bakgrunnen

Planen bak Karl XIIs første felttog mot Norge i 1716 stod og falt på at svenskene klarte å overrumple det norske forsvaret og tvinge nordmennene til et avgjørende oppgjør. Etterhvert tok likevel det hele form av et stort, hurtig felttog som til dels ignorerte faren ved å forbigå de viktige flankesikringene, slik som festningsbyen Fredrikstad og Fredriksten festning i Halden. Dette var viktige festningsverker som kunne forstyrre og avskjære forbindelseslinjer mot Båhuslen og Dalsland, viktige forsyningslinjer for svenskenes felttog.

Erobringen av havnen i Moss fikk større betydning etter hvert som Karl XII oppholdt seg i Christiania og trengte en havn lenger sør i Oslofjorden. Ikke lenge etter at de første svenske troppene toget inn i Moss den 17. mars, var de første forberedelsene gjennomført. Etter at Karl XIIs opprinnelige knipetangmanøver hadde gått galt, måtte han rykke ned til Hølen for å forene seg med general Mörners armégruppe. De dro deretter videre nord mot det viktige målet Christiania. Ved en tilfeldighet hadde Moss blitt den viktigste posisjonen i forsyningslinjen mellom den svenske hæren og Sverige, for det var ikke mulig å livnære en hær på 7000 mann over tid i området omkring Akershus festning. Etterforsyninger i form av mat, drikke og andre nødvendigheter måtte føres over store avstander til hæren. Dessuten var det behov for et oppholdssted for de svekkede og syke soldatene som hadde blitt utmattet i løpet av Karl XIIs marsj fra Värmland til Hølen.

Den 25. mars, bare en uke etter at Moss var tatt, ble et hovedmagasin med store forråd reist. Forsyningene ble hentet både fra nærliggende områder gjennom kontribusjon og fra Sverige. Dette unngikk ikke den norske oberst Peter Jacob Wilsters oppmerksomhet. Som kommandant for stridsgruppen omkring Fredrikstad, kunne han avse styrker for å overfalle og ødelegge magasinet. Soldatene skulle så forlate magasinet uten å gå i strid mot større svenske styrker utenom garnisonen. Den svenske styrken bestod av både syke og soldater av mindre verdi som var etterlatt av Karl XII, men var samtidig bedre rustet og flere enn nordmennene.

Oberst Wilster instruerte kaptein Otto Steen om å dra fra forlegningen ved Hafslund til Rygge kirke med femti dragoner fra Det Smaalenske dragonkompaniet. Der skulle de vente til grålysningen neste dag. Planen var å angripe fra to kanter. Dragonene til hest skulle ringe inn tettstedet og angripe ned hovedgaten mot havneområdet, mens over hundre infanterister under løytnant Benn skulle angripe fra fire dobbelte sjalupper fra sjøsiden. Som del av planen ville resten av Søndre Jarlsbergske reservekompani på hundre mann under kaptein Rømer følge med dragonene i angrepet. Tilsammen 250 mann skulle delta under angrepet på Moss.

Slaget

Klokken 7 om morgen stormet dragonenes hester ned hovedgaten og tok seg til kirken hvor svenskene hadde en forlegning. De kom i kamp, mens infanteristene under Rømer avanserte mot Moss Jernverk som var et svensk støttepunkt med forrådslagre. Fra sjøsiden rodde de fire fartøyene, beskrevet som skjærbåt, sjalupp eller dobbelt sjalupp, med hundre infanterister mot havnen. Etter at løytnant Been var kommet i land ved bryggen, som dengang kaltes «madame Arensdorphs Brygge», rykket han og troppene fram til Jernverket som da kom under dobbelt angrep. Vaktposten ble overrumplet, og overraskelsesmomentet var så effektivt at major Tessmar ikke rakk å organisere noe sterkt forsvar av Moss Jernverk.

Slaget ble kort. Til tross for at de var overlegne i antall var ikke den svenske garnisonen stridsdyktig. Under stor forvirring klarte ikke svenskene å verge seg effektiv mot et tilsynelatende nådeløst overfall. Hele garnisonen overgav seg og forrådene falt i norske hender. Minst 24 svensker falt, muligens ble så mange som 60 ble drept. Trolig forløp kampene uten et eneste norsk tap. Mellom 350 og 376 svenske soldater ble tatt til fange. Minst 200 av disse skulle være «oppbudte bønder».

Ved 16-tiden om ettermiddag hadde de norske troppene fullført sitt oppdrag. De trakk seg ut av byen og etterlot svenskenes hovedmagasin utplyndret og ødelagt. Plyndringen av magasinet ga rikt utbytte, og proviant og militært utstyr ble losset på løytnant Beens fartøyer, som hadde lagt seg mot isen utenfor bryggen. Innbyggerne og fattige fikk lov til å forsyne seg av det som var tilbake, før man dumpet resten av forrådet på sjøen.

Etterspillet

Morgenen neste dag kunne den norske angrepsstyrken stolt marsjere til Fredrikstad. Samtidig var den svenske general Aschenberg kommet til Moss med et kompani. Forsyningsmagasinet ble gjenopprettet, og en sterk bataljon under oberst Melker Falkenberg ble avsatt til forsvar av byen og forrådene.

Suksessen som var oppnådd, via god etterretning fra norsk side, pekte dessuten mot svakheten ved Karl XIIs plan; det var for lite å opprette vitale forsyningslinjer med en sikringsgruppe på bare 700 mann under general Ascheberg. Denne sikringsgruppen kunne ikke beskytte kommunikasjonene og gjennomføre sine oppdrag, som blant annet besto i å slå en flytebro over Svinesund. Med to sterke festninger i Fredrikstad og Halden på norske hender, var Ascheberg egentlig gitt et umulig oppdrag.

Tapet av hovedmagasinet på Moss var bare ett av flere tilbakeslag som fulgte. Det kom lite forsyninger fram til de svenske basene, utover små leveranser av forsyninger og mindre tropper. Ivrig motstand fra de lokale forsvarerne i Østfold hadde nesten sultet ut de svenske soldatene i Christiania mot slutten av april. Nådestøtet mot de svenske forsyningsinjene kom under det andre slaget om Moss den 23. april 1716.

Kilder

• Alf E. Bjerke Nordens løve Karl 12. i Norge 1992 ISBN 82-03-16946-5
• Åke F. Jensen Kavaleriet i Norge 1200-1994 1995 ISBN 82-90545-43-6
• Tore Hiorth Oppegaard Østfold regiment 1996 ISBN 82-90545-59-2
• Arne Marensius Bull Oppland Regiment 1657-2002 2002 ISBN 82-90545-98-3

---