Dunserudbråtan (Øvre Eiker, 156/3)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Dunserudbråtan
Fjøset på plassen Dunserudbråtan (oeb-181289a).jpg
Alt. navn: Nordjordet; Darbobråten
Først nevnt: 1800
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 155
Bnr: 3
Postnummer: 3322 Fiskum

Dunserudbråtan var en boplass på Fiskum i Øvre Eiker kommune. Både navnet og beliggenheten tyder på at plassen opprinnelig lå under gården Dunserud, men jordstykket der plassen lå tilhørte i lange perioder nabogårdene Darbu og seinere Bakkerud. Plassen var bebodd på slutten av 1800-tallet, fra omkring 1870 til 1900. I dag er dette jordstykket innlemmet i gården Bakkerud (bnr.3), etter at de to eiendommene ble sammenføyd i 2016. Det er fortsatt et jordstykke her, men ingen bebyggelse.

Beliggenhet

Plassen lå rett sør dagens av- og påkjøringen fra Europavei 134 til Darbu. Tidligere gikk ferdselsveien fra bygda til plassene i Dunserudhagan forbi stedet. Det ligger omtrent 1 kilometer nordvest for Darbu sentrum, 300 meter fra gårdstunet på Dunserud og 400 meter fra Bakkerud.

  • Kart som viser beliggenheten, omtrent 10 kilometer sørvest for Hokksund og 8 kilometer nordøst for Kongsberg.

    Kart som viser beliggenheten, omtrent 10 kilometer sørvest for Hokksund og 8 kilometer nordøst for Kongsberg.

  • Kart som viser beliggenheten av plassen, omtrent 1 kilometer fra Darbu sentrum og 400 meter fra gårdstun et på Bakkerud.

    Kart som viser beliggenheten av plassen, omtrent 1 kilometer fra Darbu sentrum og 400 meter fra gårdstun et på Bakkerud.

  • Kart som viser gården Bakkerud, med Dunserudbråtan cirka 400 meter lenger vest.

    Kart som viser gården Bakkerud, med Dunserudbråtan cirka 400 meter lenger vest.

Koordinater: 59°42′3.70580″ N 9°46′51.97433″ Ø (UTM 32V 6618375 543960)

Eiere og brukere

Dette jordstykket må ha blitt underbruk av Søndre Darbu en gang i løpet av 1700-tallet, for sommeren 1800 ble det solgt fra Syver Christophersen Darbo til Ole Gulbrandsen Raaen. Det hadde da navnet «Nordjordet», og det står uttrykkelig at det ikke var noen bebyggelse her. Eiendommen var skyldsatt for 2 lispund tunge.[1]

Ca.1810-1882: Underbruk av Darbu

Årstallet 1818 er hogd inn i fjøset på plassen.

Mellom 1800 og 1838 må Nordjordet ha blitt solgt til eierne av Nordre Darbu, for i 1838-matrikkelen er disse to lispundene oppført sammen med denne gården som matrikkelløpenummer 328 og med Madame Birgitte Elster som eier.[2] Matrikkelen opplyser også at dette matrikkelløpenummeret besto av 2 lispund som tidligere hadde tilhørt Søndre Darbu og 14 29/64 lispund under hovedbølet Nordre Darbu.[3]

Eiendommen fulgte Nordre Darbu fram til 1882. Det er uklart når det kom bebyggelse her, men årstallet 1818 er hogd inn i fjøset på plassen. Dette kan imidlertid ha vært et sommerfjøs som ble brukt av gården, så det er ikke sikkert at det var bosetning her så tidlig. Ved folketellingen 1865 var den bare en husmann under Nordre Darbu, og det er uklart hvor han bodde. Noen år seinere flyttet imidlertid husmannen Severin Henningsen til Dunserudbråtan sammen med sin familie.

Bruker ca.1870-ca.1882: Severin Henningsen og Else Pedersdatter

Severin Tinius Henningsen var født på Kongsberg i 1835, og han ble konfirmert på Eiker i 1849. Foreldrene var Henning Olsen og Oline Torstensdatter, som i 1849 hadde bosatt seg på Gunhildrud på Fiskum.[4] Severin bodde imidlertid på Teigseie i 1863, da han giftet seg med Else Pedersdatter fra Sandsvær.[5] De fikk barna:

Familien bodde først på Gulliksrudeie, men på slutten av 1860-tallet flyttet de til Darbueie, sannsynligvis til Dunserudbråtan. Ved folketellingen 1875 ble plassen kalt for "Darbobraaten".[11]

I april 1882 kjøpte Severin Dunserudbråtan av gårdeieren, Lars Christian Ruud, for 160 kroner.[12] Plassen var da blitt skyldsatt for 4 skilling.[13] Dermed ble han altså selveier av denne plassen, der han hadde bodd som husmann i rundt 10 år. Han solgte den imidlertid bare to uker seinere, til Hans Andreas Olsen Kolsrud, som tre år tidligere var blitt eier av nabogården Bakkerud.[14]

Sannsynligvis flyttet denne familien fra plassen i 1882. Seinere bodde de på [[Smedplassen (Øvre Eiker, 144/2)|Smedplassen] under Nyrud, omtrent 300 meter sør for Dunserudbråtan. Her de bodde ved folketellingen 1891, men Severin Henningsen døde seinere samme år.[15]

Bruker ca.1894-ca.1900: Ole Eriksen Vego

Det er uklart hvem som tok over plassen etter familien Henningsen, men noen år seinere - i september 1894 - ble det inngått en leiekontrakt med Ole Eriksen Vego. Han var opprinnelig fra Vestfossen, men foreldrene ble eiere av gården Vego på Fiksum.[16] Ole Eriksen var sjømann i ungdommen, men i 1882 giftet han seg med Maren Olsdsatter Raaen.[17] De fikk to barn, før Maren døde i 1890, bare 31 år gammel:

Familien bodde på gården Rud på Fiskum, der Ole Eriksen er oppført som enkemann i folketellingen 1891 sammen med de to barna. Her står det at han «Har faret som styrmand i indenrigsfart, fortiden sysselsat ved snedkerarbejde for egen Regning».[20] Tre år seinere i 1894 ble det tinglyst en leiekontrakt, som ga Ole Eriksen Vego rett til å bruke plassen i 6 år mot en årlig avgift på 25 kroner.[21] Leiekontrakt fra Hans Olsen Kolsrud til Ole Eriksen Vego på d.e for 6 år mod årlig afgift 25 kr, dat 5 thl 11 septbr 1894.</ref> Det er uklart om han og barna bodde på Dunserudbråtan, eller om han bare leide jorda der.

Ved folketellingen 1900 hadde Ole Eriksen Vego flyttet til Boksrud, og han arbeidet da ved jernbanen.[22]

Etter 1900: Underbruk av Bakkerud

Etter at Ole Eriksens leiekontrakt gikk ut høsten 1900, har Dunserudbråtan blitt drevet som en del av gården Bakkerud. Lenge sto det igjen et fjøs med årstallet 1818.

Referanser:

  1. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 417
  2. ↑ Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 85)
  3. ↑ [https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300864 Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbc/L0003: Panteregister nr. III 3, s. 207
  4. ↑ Ministerialbok for Eiker prestegjeld. Konfirmasjon 7/10-1849
  5. ↑ Ministerialbok for Eiker. Vielse 11/9-1863
  6. ↑ Ministerialbok for Fiskum. Dåp 1863
  7. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 14/10-1877
  8. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 16/9-1866
  9. ↑ Ministerialbok for Fiskum. Dåp 5/5-1871
  10. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 29/11-1874
  11. ↑ Folketellingen 1875. Ekers prestegjeld - krets 30, liste 51: Darbobraaten
  12. ↑ Panteregister III-6, fol.156: Skjøde fra Skibskaptein Lars Christian Krum til Severin Henningsen paa d.E for 160 kr, hvoraf 35 kr upaahæftet Eiend., dat 1 thl 17 april 1882.
  13. ↑ Panteregister III-3, s.207: Skyldsætingsfr hvorved Dunserudbraaten af LN 328a Darbo, som Lars Ruud har solgt til Severin Henningsen er paalagt skyld af urevid. og revid. 4 skl, afh 6 December 1881, thl 15 Februar 1882. Pb.fol.696
  14. ↑ Panteregister III-6, fol.156: Skjøde fra Severin Henningsen til Hans Olsen Kolsrud for 600 kr thl 29 apr 1882. Pb.fol.711
  15. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmedlinger
  16. ↑ Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 28, liste 56: Vego
  17. ↑ Ministerialbok for Eiker. Vielse 29/12-1882
  18. ↑ Klokkerbok for Fiskum. Dåp 21/10-1883
  19. ↑ Klokkerbok for Fiskum. Dåp 15/2-1885
  20. ↑ Folketellingen 1891. Fiskum sogn - krets 2, liste 52: Ruud
  21. ↑ Panteregister III-6, fol.156:
  22. ↑ Folketellingen 1900. Øvre Ekers herred - krets 7, liste 15: Boksrud

Kilder:


Eiker Leksikons logo.jpeg Dunserudbråtan (Øvre Eiker, 156/3) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Dunserudbråtan_(Øvre_Eiker,_156/3)&oldid=2056104»