Einar Bjørnson (1864–1942)
Einar Bjørnson (1864-1942) var forretningsmann. Han var født i Gausdal i Oppland og var sønn av Bjørnstjerne Bjørnson og Karoline Bjørnson.
Han var gift med Elsbeth Langen (1872–1944), og de fikk barna:
- Bjørn Albert Bjørnstjerne Bjørnson (1899–1986)
- Dagny Bjørnson (1902–1988), gift med karikaturtegneren Olaf Gulbrandsson
Einar Bjørnson var involvert i flere mislykkede forretninger. Da faren fikk Nobelprisen i litteratur i 1903, lånte han 100 000 kroner, men etter at investeringer i skipsfart hadde endt med ruin, greide han ikke å betale pengene tilbake. Kort etter forlot han kone og barn, og pengene han hadde lånt av faren, ble brukt til å kjøpe en kostbar fiolin til den 26 år yngre kjæresten, kanadiske Kathleen Parlow.[1]
På denne tida var Bjørnson også mesén for den unge fiolinisten Oskar Holst, som han hadde ansatt som visergutt. Han oppdaget raskt at Holst hadde usedvanlige musikalske evner, og han lot gutten prøvespille både for utenlandske musikere på gjennomreise og for Nationaltheatrets kapellmester Johan Halvorsen og konsertermester Ingebret Haaland. Da de var begeistret for den unge talentet, begynte Einar Bjørnson å betale for at visergutten skulle få undervisning. Slik ble fiolinisten Oskar Holst oppdaget.[2]
I 1908 kjøpte Bjørnson Jøranrud bruk på Fiskum i Øvre Eiker kommune, med tilhørende skjerp og vaskeri i Fiskumelva. Produksjonen ble imidlertid innstilt etter tre måneders prøvedrift, og verket ble solgt på offentlig auksjon.[3]
Han var direktør i aksjeselskapet Det Oversøiske Compagnie [4]