Engfiol i Østfold
Engfiol er en vokser på tørr til frisk mark i Østfold. Den kan forveksles med skogfiol som har en mer avrundet bladform.
Hyppighet og utbredelse
Engfiol er hjemlig og er mindre vanlig i 5x5 km-skalaen og spredt - vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har spredt utbredelse i hele fylket[1]. Engfiol er historisk sett kjent spredt i kystnære områder og i innlandet[2].
Økologi
Engfiol vokser i skogkanter, beitemark, flommark, tørrbakker og slåtteeng[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Engfiol omtales først fra Hvaler som alminnelig i 1868 av Robert Collett[5]. Det eldste belegget er samlet i Halden 1873 av Elling Ryan[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Hundefiol Viola canina regnes som livskraftig (LC) i Norge[7]. Det er foreløpig ingen rødlistevurdering av underarten engfiol hos Artsdatabanken.
Kommentarer
Engfiol er en av to underarter av hundefiol. Den andre arten er lifiol, og begge underarter finnes i Østfold. Engfiol krysser seg med skogfiol.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Engfiol i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Engfiol i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ryan, Elling, 1873. Herbarieark av engfiol i Halden. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av hundefiol Viola caninga supsp. canina for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.