Enghavre i Østfold
| Enghavre | |
|---|---|
| Avenula pratensis (L.) Dumort. | |
| Grasfamilien | |
| |
| 35 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 95 av 4682 km-ruter | |
| 145 av 445009 0,1 km-ruter |
Enghavre en en hjemlig art på baserik semi-naturlig eng i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Enghavre er en hjemlig art som er ganske sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt - vanlig i 1x1 km-skalaen med vestlig tyngdepunkt[1]. Arten er jevnt forekommende langs kysten fra Søndre Sandøy, Hvaler i sør til Bile, Moss i nord. Ellers alle funn under marin grense innenfor Raet i tilknytning til jordbrukslandskapet og ofte på subfossile skjellsandbanker og andre lokaliteter med basisk jordsmonn[2].
Økologi
Enghavre vokser gjerne på baserik åpen beitemark og tidligere slåttemark (semi-naturlig eng) og baserik gjengroingsmark.
Oppdagelseshistorikk
Enghavre er først omtalt i litteraturen fra Spydeberg i 1779 av Jacob Nikolai Wilse[3]. Arten ble først samlet i Onsø 1878 av Elling Ryan[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Enghavre er i tilbakegang, særlig innenfor Raet. Tilbakegangen skyldes trolig gjengroing og/eller oppdyrking av semi-naturlig eng som er en sårbar naturtype. Bruk av beitemark uten gjødsling har vært i sterk tilbakegang etter 1950. Det er liten endring i utbredelsen i Bohuslän mellom 1940-åra og 2000-åra, hvor kartet viser tilbakegang sør i landskapet og framgang nord i landskapet. I Bohuslän rapporteres det at den tåler gjengroing ganske godt[5].
Forvaltningsstatus
Enghavre er vurdert som nær truet (NT) i Norge[6] og den samme vurderingen gjelder for Østfold.
Kommentarer
Innsamlinger (belegg) mangler fra Aremark.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Enghavre i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Enghavre i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ryan, Elling 1878. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av enghavre Avenula pratensis for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.