Erik Dammann (1904-1992)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Erik Lorange Dammann, også kjent som Erik Dammann senior, (født 20. april 1904, død 5. februar 1992) var ivrig friluftsmann, motstandsmann under andre verdenskrig og direktør i forsikringsbransjen. Han starta i begynnelsen av 1930 som juniorpartner i farens forsikringsselskap Dammann & Co, som holdt til i Kongens gate 4 i Oslo, og ble etter hvert direktør der. I 1939 kjøpte han det store huset i Stjerneveien 1 på Gulleråsen i Oslo.

Familie

Han vokste opp i Hafrsfjordsgata på Frogner i Kristiania, som sønn av forsikringsmannen og grosserer Johannes Dammann f. 02.11.1864 og hustru Christiane (Kitty) Dammann (f. 17.07.1872). Bror til Johannes Lorange Dammann f. 03.08.1901. I Folketellinga av 1910 så bor han i sin fars hus i Oscarsgate 871 i Oslo sammen med foreldrene og broren Johannes og to tjenestepiker. [1] Eiendom Nr. 10/14 Viernveien i Asker er eid av Dammann-familien.

Han gifta seg 26.01.1928 med Gerd Hedvig Müller (1904-1986) . De fikk tre barn: Erik, Bjørn og Kitty:

  • Erik Dammann, født 9. mai 1931 i Oslo. Forfatter, redaktør og leder av Fremtiden i våre hender. Han gifta seg 8. oktober 1955 med Ragnhild Østby, født 21. september 1931.
  • Bjørn Dammann, født 11. mars 1934 i Oslo. Konservator hos riksarkivaren. Gift 11.03.1960 med Inger Marie Bernhoft, født 29.01.1938.
  • Kitty Dammann, født 08.05.1938. Gift 02.10.1963 med Håkon Langballe, født 04.04.1938. Ekteskapet oppløst.

Friluftsmann

Senior var en meget god idrettsmann i sin ungdom og da særlig friidrett og orientering, men også mye ski om vinteren. Han ble en ekte friluftsmann, og forbindes ofte med snøhuleturer og lange roturer. Etter at han blei pensjonist gikk han lange turer og utvikla masse spesialutstyr for uteligging vinterstid, delvis inspirert av vennen Bror With. En av de imponerende turene han tok aleine som pensjonist, var fra Røros til Bø i Telemark, der alle overnattingene var i snøhule. Han blei en autoritet på området, og som medlem av DNTs fjellvettkommisjon fikk han brakt mye av kunnskapen sin videre ut til folket.

Motstandsmann

Ved krigsutbruddet ble familien evakuert til Landåsen i Nordre Land, og far Erik meldte seg til hjemmestyrkene. Han blei grenselos og hjalp mange nordmenn, ikke minst jøder, over til Sverige. Han ble en viktig mann i hjemmefronten og en viktig mann å ta for tyskerne. Han var med i Sørkedalsgruppen, antakelig i 2. tropp under vennen Bror With, da gruppene ble delt opp etter ferdigheter og graden av militær trening. Withs gruppe beskrives som «gode skiløpere, som uten vanskeligheter kunne gå tredve kilometer med tung pakning, samt aktive og gode orienteringsløpere.» [2] Sørkedalsgruppen var en motstandsgruppe som hadde sitt utspring i Sørkedal skiløperkompani, [3] først leda av Kristian Aubert, hvis krigsinnsats er spesielt kjent for to spektakulære fluktforsøk. [4]

Damman senior skal ha tilbudt sin nabo Benno Ramson nede i Gulleråsveien hjelp til å flykte. Men Ramson trodde ikke tyskerne ville ta ham, og tok dessverre ikke imot tilbudet. Han ble arrestert den 26. oktober 1942 og frakta til Berg fangeleir. Herfra ble han deportert med DS Donau den 26. november 1942. Ramson døde i Auschwitz i januar 1943. Til minne om ham ble det lagt ned snublestein utenfor boligen i 2015. [5] Rexie og døtrene kom seg over til Sverige ved hjelp av bl.a. Dammann senior, og villaen i Gulleråsveien 15 ble rekvirert av tyskerne. [6]

Dammann senior var en ettersøkt mann og hjemme hadde han laga et imponerende system av hemmelige rom, hvor han ville ha tatt tilhold om tyskerne hadde dukka uforvarende opp. Han måtte flykte lynraskt og kom seg selv i sikkerhet i Sverige, men dessverre ble kona Gerd arrestert i hans sted og sendt til Grini. I Sverige deltok han som troppssjef i de norske styrkene som dro gjennom Sverige og Finland og inn i Finnmark for å forberede frigjøringa av Norge. Da freden kom måtte han bli igjen der oppe for å rydde opp, for så endelig å få komme hjem sommeren 1945 og treffe familien sin igjen.

Ettermæle

Det er foreslått at stien som tar av til høyre nederst i Østre Vettakolløype og fortsetter opp til Fuglemyra, nå får hete Dammannløypa. [7]

Referanser

  1. ↑ Johannes Dammann i Digitalarkivet. Besøkt 09.12.2021.
  2. ↑ Jespersen, Finn: "9. april kommer jeg aldri til å glemme - " : en norsk soldats etterlatte dagbok. Cappelen, 1983, s. 23. ISBN 8202097908. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Muri, Beate: Sørkedalen : bygda i byen. Aschehoug ; i samarbeid med Sørkedalen historielag, 2012, s. 178. ISBN 9788203390968.Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Ulstein, Geir Stian: Våre fremste motstandshelter : med livet som innsats 1940-1945. Spartacus, 2016, s. 60. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Snublestein for Benno Ramson. Besøkt 09.12.2021.
  6. ↑ Rimstad, Birgit H.: Unge tidsvitner : jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust. Gyldendal, 2016, s. 135. ISBN 9788205492301. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Huitfeldt, Carl: Stiene rundt Vettakollen: Hvordan ble de til? I 2017, nr. 3. Vestre Aker Historielags medlemsblad, 2017, nr. 3, s. 22. Besøkt 13.12.2021.

Kilder og litteratur

  • Bay-Schmith, Svend (red.): Næringslivets menn i Norden : biografisk håndbok over ledere av skandinaviske firmaer = The Commercial who is who in Scandinavia : biographical manual of leaders of Scandinavian firms, Norway : Norge. Eckardts bokhandel, 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Christiania-familien Müller gjennom 10 generasjoner : raadmand og kjøbmand Peder Pederssøn Müller's etterkommere. Morten Müller, 1986, s. 114-117. ISBN 8299126703 . Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Dammann, Erik senior: Ny feriestil? 500 kilometer tur/retur i robåt! I Båtliv. Byggforlaget, 1976, Vol. 6 Nr. 5, s. 14-15. ISSN 0802-4774. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Dammann, Erik senior: Opplev sjøen i rosjekte! I Båtliv. Byggforlaget, 1976 Vol. 6 Nr. 4., s. 28-29. ISSN 0802-4774. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Erik Dammann senior: På todagers snehule-tur. Fra Norefjell til Numedal. I Snø & ski (årbok) : årbok. 1959 Vol. 65, s. 25-31. ISSN 1500-3779 | 1500-3760. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Dammann, Ragnhild: Hulter til bulter : opplevelser fra 1930 årene til i dag. Domino, 2019. ISBN: 9788299994941.
  • Hauge, Andreas og Øyen, Odd: Milorg D 13 i kamp : episoder fra det hemmelige motstandsarbeidet i Oslo og omegn under okkupasjonen nedtegnet etter Milorg-rapporter og personlige beretninger. Ny og utvidet utgave med bl.a. tabeller om aksjoner. Nova, 2011. ISBN 9788292390481. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Jespersen, Finn: "9. april kommer jeg aldri til å glemme - " : en norsk soldats etterlatte dagbok. Cappelen, 1983. ISBN 8202097908. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Muri, Beate: Sørkedalen : bygda i byen. Aschehoug ; i samarbeid med Sørkedalen historielag, 2012. ISBN 9788203390968.Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Olsen, Jørn Bue: I min fars fotspor : ukjente historier om Milorg : 2. verdenskrig - sett fra Larvik og Vestfold. Fønix forlag, 2018, s. 226. ISBN 9788283870114. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Rimstad, Birgit H.: Unge tidsvitner : jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust. Gyldendal, 2016, s. 135. ISBN 9788205492301. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Erik_Dammann_(1904-1992)&oldid=1923013»