Eriksrud-ødegården (Vestre Toten gnr. 23/1)
| Eriksrud-ødegården | |
|---|---|
| |
| ©kartverket/Økonomisk kartverk 1972 | |
| Alt. navn: | Thorsrudødegård |
| Sted: | Bøverbru |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Vestre Toten |
Eriksrud-ødegården er et landbruksareal og tidligere gardsbruk på nordsiden av Eriksrudtjernet i grunnkretsen Ihle i delområdet Bøverbru i Vestre Toten kommune. Eiendommen er ubebodd og har ingen adresse, men naboeiendommene har adresse Eriksrudvegen. Arealet er på omkring 49 mål, som siden 1989 eies av gardbrukeren på en av nabogardene. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden 23 Eriksrud.
I 1838-matrikkelen var «Eriksrud-Ødegaard» eid av lensmann Hansen, det vil si Juell.
I folketellingen i 1865 sto en Ole Olsen, født på Østre Toten, som forpakter på Eriksrud-ødegården og bodde der med kone og seks barn. Et av barna, den 9 år gamle sønnen August, har en plass i den senere historien.
I matrikkelen fra 1886 sto Eriksrud-ødegården med en matrikkelskyld på 1,07 mark. I 1898 ble det delt fra to eiendommer, nemlig gnr. 23/22 (nå en del av gnr. 23/6) på 0,28 mark, og gnr. 23/23 på 0,24 mark. Matrikkelskylden var da nede på 0,55 mark, som også var det som sto i 1904-matrikkelen. Etter at gnr. 23/25 var delt fra med 0,15 mark i 1915 var matrikkelskylden redusert til 0,40 mark, som sto uendret i matrikkelutkastet i 1950.
Det var Jens Henriksen Steinberg som eide garden i 1886. I 1898 var han i ferd med å bli forpakter og senere eier av den gamle amtmannsgarden Steinberg. Han solgte da Eriksrud-ødegården, både de to fradelte parsellene som er nevnt i foregående avsnitt, og den resteiendommen som er tema her og som er avgrenset i en skylddeling tinglyst 1.august 1898.[1] Første kjøper var Augustinius Andreassen Huseby for en pris på kr 1000, og skjøtet til han ble tinglyst 1.november 1898.[2] I løpet av vinteren forberedte han videresalg av garden, og dette ble gjennomført ved skjøte datert 14.mars 1899 og tinglyst 15.mars 1899.[3] Kjøpesummen var fremdeles kr 1000. Det var August Olsen, sønn av den tidligere forpakteren, som på denne måten fikk sjansen til å bli selveier.
August Olsen tok i bruk Ødegård som etternavn. August Olsen Ødegård (1856-1944) skal ikke forveksles med den August Olsen Holthe (1864-1937) som også var eiendomsbesitter i nabolaget, se Søndre Eriksrud. August Olsen Ødegård var gift med Klara Kristiansdatter (1863-1932), født på en plass under Berg. Ekteparet hadde 2 sønner og 3 døtre.
Sønnen Olaf Ødegård (1887-1969) tok over garden i 1915. «Det var et bra bruk, for faren var en like dyktig bruker som sønnen kom til å bli» het det i en avisomtale.[4]
Ved Olafs overtakelse av bruket ble det delt fra en parsell forbeholdt faren August. Den ble skylddelt og fikk gnr. 25/23.[5] Faren solgte det tilbake til sønnen 7 år senere med skjøte tinglyst 1.august 1922.[6]
Olafs ektefelle Palma Ødegård (1908-1983) var fra Bonderudtajet i Kolbu.[7] De fikk to døtre: Kari gift Kluften og Elsa gift Karlsen.
I 1946 tok Olav Ødegård initiativ til å starte Ihle Småbrukerlag og ble selv valgt til lagets første formann.[8] Han var partipolitisk aktiv i Det radikale folkeparti og Venstre, og ble innvalgt i kommunestyret og jordstyret.
Etter Olaf Ødegårds død i 1969 satt Palma Ødegård med hjemmel på eiendommen, men overdro den i 1974 til barna i familien; Kari Kluften (1934-1994) og Elsa Karlsen (1936-2003).[9]. Palma levde til 1983, og i skjøtet hadde hun sikret seg borett.
I 1989 ble det gjort to eiendomstransaksjoner:
- Eriksrud-ødegården ble solgt til eieren av nabogarden Thorsrud, og tidligere gnr. 23/25 – altså grunnen som August Olsen Ødegård fikk skilt ut på sine eldre dager – var da inkludert i gnr. 23/1 uten å nevnes særskilt.[10]. Kartverket er ikke ferdig med faktaarket om eiendommens navn, men den historiske tilknytningen til Eriksrud har så langt ikke blitt tatt vare på i navnet; tvert imot er det for tiden (april 2024) navnet Thorsrudødegård som står som godkjent og prioritert.[11]
- Ved en skylddeling 8.september 1989 og målebrev tinglyst 22.september samme år ble det skilt ut en boligeiendom på drøyt 2 mål.[12]. Den nye eiendommen er gnr. 23/47 Ødegård. Dette er en slags «eiendomsenklave» som ligger omgitt av gnr. 23/1 på alle kanter, og med tinglyst vegrett over denne.
Tabellen nedenfor viser arealet på gnr. 23/1 slik det er kartlagt av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).[13]
| Fulldyrka jord | 26,0 mål |
| Produktiv skog | 19,8 mål |
| Annet markslag | 2,1 mål |
| Bebygd, veg, vann | 1,1 mål |
| Sum grunneiendom | 49,0 mål |
Referanser
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 552 nr. 32 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 594 nr. 43 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 678 nr. 26 i Digitalarkivet
- ↑ «Olaf Ødegård 75 år» i Totens Blad 20.mars 1962 side 3. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, side 317 nr. 68 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 30, 1922-1924, side 16 nr. 38 i Digitalarkivet
- ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket side 317
- ↑ Oppland Arbeiderblad 15.april 1946 side 4. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 7852/1974, 5.november 1974, henvist til på Grunnbokblad
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 5671, 13.juni 1989, henvist til på foran nevnte grunnbokblad
- ↑ Kartverkets faktaark om stadnamn
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 9411, 22.september 1989, henvist til på foran nevnte grunnbokblad
- ↑ Gårdskart 3443-23/1, Norsk institutt for bioøkonomi