Erling Vegusdal
Erling Vegusdal, tidligere kjent som Erling Vegusdal Eriksen, født 29. april 1907 i Risør, død 31. august 2002 samme sted, var prest og lokalhistoriker. Han var sokneprest i Beiarn fra 1939 til 1951, og i Langesund fra 1951 til 1974. Vegusdal fikk Beiarn kommunes kulturpris i 1982.
Bakgrunn og familie
Hans foreldre var garverieier/kjøpmann Carl Eriksen (f.28. juli 1869) og Ingeborg (f.18.juli.1871, d.22.11.1923). Morens pikenavn oppgis som Ellingsen i noen kilder, som Vegusdal i andre. I folketellingene fra 1900, 1910 og 1920 er hun oppgitt med navnet Emma Eriksen.[1] Han hadde fem søsken.
Han kalte seg opprinnelig Vegusdal Eriksen, men fikk i 1965 bevilling for å anta navnet Vegusdal som slektsnavn.[2]
Vegusdal var gift med Astrid Ruth Vegusdal (født Andreassen 15. desember 1907), de var begge fra Risør og født samme år. Hennes foreldre var statslos Reinert Andreassen (f.19. januar 1875) og Anna (født Ellefsen 26. november 1883. De ble gift 27. mai 1935 i Sandnessjøen, han var da vikarprest i Hålogaland bispedømme. De hadde to barn. I et intervju fra 1974 omtales hun som Ruth Vegusdal.[3]
Utdannelse og tidlig yrkesliv
Vegusdal begynte opprinnelig å studere medisin, men gikk over til teologi etter det som han selv beskrev som et «åndelig gjennombrudd».[3] Han ble uteksaminert fra menighetsfakultetet i 1931 med karakteren haud. Han ble ordinert til prestetjeneste som vikarprest i Hålogaland bispedømme, hans første tjeneste var som hjelpeprest i Herøy prestegjeld. I 1937 kom han til Svolvær, hvor han ble regnet som «byens andre prest». Han skal ha funnet seg godt tilrette i Svolvær og «ble så avholdt av menigheten at han søkte seg tilbake etter krigen» og ble innstilt av menighetsrådet som byens første sokneprest.[4]
Utgivelser
- Beiarn soknekalls historie, 1949
- Atterklang fra gammeltida, 1953
- Bygdebok Bethel kirke i Langesund, 1955
- Farne tider, 1958
- Gammelt or Beiarn, 1979
- Tradisjon og kulturbilder fra det gamle Beiarn, 1980
Kilder
- Vegusdal, Erling. Beiarn soknekalls historie. Utg. [s.n.]. Beiarn. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater. Utg. Verbum. Oslo. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hanssen, Jan Terje. Langesund: kirkested i 250 år. Utg. [J.T. Hanssen]. Langesund. 2005. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aust-Agder Blad 1992.04.28. Digital versjon på Nettbiblioteket. «Erling Vegusdal fyller 85 år»
- Gabrielsen, Sussi H. (Sussi Holmen). Mitt Beiarn. Utg. S.H. Gabrielsen. Moldjord. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Byen som ville seg en kirke. Utg. Svolvær menighetsråd. Svolvær. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Porsgrunns Dagblad 1969.08.08. Digital versjon på Nettbiblioteket. «Teologisk stavsprang markerer ikke prestens verdighet»
- Nordlandsposten 1980.12.16. Digital versjon på Nettbiblioteket. «Beiarbok nr. 5 er både variert og interessant»
- Porsgrunns Dagblad 1952.04.04. Digital versjon på Nettbiblioteket.«En samtale med Langesunds nye sokneprest»
- Nordlands Framtid 1982.10.23. Digital versjon på Nettbiblioteket. «Stor kirkesøndag i Beiarn»
- Porsgrunns Dagblad 1974.09.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.«Jeg har fått mer enn jeg har gitt»
Referanser
- ↑ Kirkebok Risør 1907 Ingeborg f. Ellingsen,
Norges prester og andre teologiske kandidater. Utg. Hanche. Oslo. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.. s.451. Biografiske opplysninger formodentlig oppgitt av Vegusdal selv: Ingeborg f. Vegusdal.
Folketelling 1910 Emma Eriksen
I Beiarn soknekalls historie skriver Vegusdal «Ingeborg (Emma) f.Vegusdal» - ↑ Porsgrunns Dagblad 1965.02.27. Digital versjon på Nettbiblioteket. s.2
- ↑ 3,0 3,1 Porsgrunns Dagblad 1974.09.14
- ↑ Byen som ville seg en kirke 1984, ss.51-52
Eksterne lenker
| Artikkelen Erling Vegusdal er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |